Read Norwegian 1978 Jesaja 5 Bible Online

Jesaja 5 - Norwegian 1978 bible

Jesaja 5

¹Jeg vil synge en sang ¬om min venn, min kjære venns sang ¬om hans vingård. En vingård hadde min venn i en fruktbar bakke. [10]

²Han grov den om ¬og renset den for stein og plantet edle vintrær i den. Han bygde et vakttårn ¬i hagen og hogg ut en vinpresse der. Nå ventet han ¬å høste gode druer, men besk var frukten den bar.

³Og nå, Jerusalems borgere og dere menn i Juda: Døm i denne saken mellom meg og min vingård!

⁴Hva var det mer å gjøre ¬med hagen som jeg ikke alt hadde gjort? Hvorfor bar den ¬så besk en frukt, når jeg ventet meg ¬gode druer?

⁵Nå skal jeg la dere få vite hva jeg vil gjøre ¬med vingården min. Jeg tar bort gjerdet, ¬så den beites av, jeg river ned muren, ¬så den tråkkes ned.

⁶Slik vil jeg legge den øde. Den skal ikke skjæres ¬og hakkes mer, men torn og tistel skal gro. Og jeg vil befale skyene at de ikke skal sende regn ¬over den.

⁷For vingården til Herren, ¬Allhærs Gud, det er Israels hus, og folket i Juda er hagen som var hans lyst og glede. Han ventet rett — men se, det ble blodig urett! Han ventet rettferd — men hør, det ble skrik!

⁸Ve dem som legger hus til hus og føyer åker til åker, til det ikke mer ¬finnes plass igjen, så dere får sitte alene i landet!

⁹Fra Herren, Allhærs Gud, lyder det i mine ører: Sannelig, ¬mange hus skal legges øde og store, fine gårder stå tomme.

¹⁰For en vingård ¬som kan pløyes på ti dager, gir bare en bat igjen, og en homer såkorn gir en efa.

¹¹Ve dem som står tidlig opp ¬om morgenen og jager etter sterk drikk, som sitter lenge utover kvelden og blir hete av vin.

¹²Når de holder fest, ¬har de lyre og harpe, håndtrommer, fløyter — og vin. Men Herrens gjerning ¬enser de ikke, de har ikke syn ¬for hans henders verk.

¹³Derfor skal mitt folk ¬bli bortført før de vet av det. Stormennene skal forgå ¬av hunger, og mengden skal pines ¬av tørste.

¹⁴Derfor åpner dødsriket ¬sitt svelg og spiler opp gapet umåtelig; dit ned farer stormennene og den larmende, lystige flokk.

¹⁵Da skal menneskene bøyes og hver mann ydmykes, de stolte må slå sine øyne ned.

¹⁶Men Herren, Allhærs Gud, skal være høy ¬når han holder dom. Den hellige Gud viser seg hellig ¬ved rettferd.

¹⁷Der skal lammene beite ¬som i en utmark, gjøfe og geiter skal gå og gnage på de øde tomtene.

¹⁸Ve dem ¬som trekker skylden til seg med ondskaps sterke tau, og sleper på synd ¬som med vognrep!

¹⁹De sier: «Han må skynde seg ¬og gjøre sitt verk, så fort at vi kan se det. La det skje, det som Israels Hellige ¬har bestemt, la det komme, ¬så vi får oppleve det!»

²⁰Ve dem ¬som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys ¬og lys til mørke, bittert til søtt og søtt til bittert!

²¹Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egne tanker!

²²Ve dem som er helter ¬— til å drikke vin, og djerve menn ¬— til å blande rusdrikk,

²³som mot bestikkelser ¬frikjenner den skyldige og ikke lar den uskyldige ¬få sin rett!

²⁴Derfor, som ild fortærer halm og høy synker sammen i luen, skal deres rot råtne bort, deres blomst fyke opp ¬som støv. For de har vraket lov og lære fra Herren, Allhærs Gud, og foraktet ordet ¬fra Israels Hellige.

²⁵Derfor flammer Herrens vrede ¬mot hans folk. Han rekker ut hånden mot det og slår det så fjellene skjelver, og likene ligger ¬som avfall i gaten. Hans harme har likevel ikke ¬lagt seg, ennå er hans hånd rakt ut.

²⁶Han løfter et banner ¬for et folk langt borte og plystrer det hit ¬fra jordens ende. Og se, der kommer de ¬fort og lett. [11]

²⁷Ingen er trette, ¬og ingen snubler, ingen blunder, og ingen sover. Beltet om livet løsner ikke, og ingen skorem slites av.

²⁸Pilene deres er kvasse, og alle buene er spent; hestenes hover er som flint og vognhjulene ¬som en virvelvind.

²⁹De brøler som løvinner, brøler som unge løver. Knurrende griper de sitt bytte, og bærer det bort ¬— det er ingen som redder.

³⁰Den dagen skal det bruse ¬over folket, som når havet bruser. Ser en ut over jorden, ¬er det trengsel og mørke. Lyset svinner ¬under tunge skyer.