Read Norwegian 1978 Jesaja 57 Bible Online

Jesaja 57 - Norwegian 1978 bible

Jesaja 57

¹De rettferdige ¬går til grunne, men ingen bryr seg om det. Fromme menn blir revet bort uten at noen enser det. Ja, av ondskap ¬blir de revet bort, de rettferdige

²som vandret i fred. Nå hviler de i sine graver, de som gikk den rette vei.

³Men kom hit, ¬dere sønner av trollkvinner, avkom av ekteskapsbrytere ¬og skjøger! [141]

⁴Hvem er det ¬dere driver gjøn med? Hvem er det dere geiper til og rekker tunge mot? Er ikke dere syndens barn og selve løgnens avkom?

⁵Dere brenner av lyst ¬mellom eiketrærne og under hvert frodig tre, dere slakter barn i dalene, nede i dype fjellkløfter. [142] [143]

⁶De glatte steinene nede i dalen er den lodd du har valgt. Du øser ut drikkoffer for dem og bærer fram offergaver. Skulle jeg finne meg i det?

⁷På et fjell som rager høyt opp, gjorde du i stand ditt leie. Dit steg du også opp og bar fram slaktoffer.

⁸Bak dør og dørkarm ¬satte du ditt tegn. Du gikk bort fra meg ¬og redde ditt leie, du la deg på det og gjorde plass. Så tinget du med noen av dem som du elsker å ligge med, og du så dem nakne.

⁹Du drog til Melek med olje og ødslet med din salve. Du sendte dine budbærere ¬langt av sted, lot dem fare helt ned ¬i dødsriket.

¹⁰Du ble nok trett ¬av å fare omkring, men sa ikke: «Det er nytteløst.» Du samlet nye krefter, derfor gav du ikke opp.

¹¹Hvem var du så redd ¬og engstelig for, siden du fór med løgn? Du tenkte ikke lenger på meg og brydde deg ikke om meg. Fordi jeg tidde i lange tider, fryktet du meg ikke.

¹²Jeg vil fortelle om din rettferd og om dine gjerninger; de vil ikke gagne deg.

¹³Når du skriker, så la dine avguder berge deg! En storm skal løfte dem alle opp, og vinden skal føre dem bort. Men de som tar sin tilflukt ¬til meg, de skal arve landet og ta mitt hellige fjell i eie.

¹⁴Det lød et ord: Bygg, ja, bygg og rydd en vei! Ta snublesteinene bort fra veien for mitt folk!

¹⁵Så sier han ¬som er høyt opphøyet, som troner evig ¬og heter Den Hellige: I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust ¬og nedbøyd i ånden. Jeg vil vekke ¬de nedbøydes ånd til liv og gjøre de knustes hjerter ¬levende.

¹⁶For jeg vil ikke evig ¬føre klagemål og ikke alltid være harm. Ellers ville deres ånd miste sin kraft for mitt åsyn, deres livsånde ¬som jeg har skapt.

¹⁷Fordi Israel hadde slikt ¬syndig begjær, ble jeg harm og slo dem; så skjulte jeg meg i min vrede. Men de vendte seg bort og gikk på den vei de selv ville.

¹⁸Jeg så hvordan de gikk fram, men nå vil jeg lege og lede dem og trøste dem fullt og helt. Og dem som sørget over dem,

¹⁹vil jeg gi lovsang på leppen. Så gir jeg fred ¬til den som er nær, og fred til den ¬som er langt borte. Jeg vil lege dem, sier Herren.

²⁰Men de gudløse ligner ¬det opprørte hav, som aldri kan falle til ro, og bølgene rører opp ¬mudder og gjørme.

²¹De gudløse har ingen fred, ¬sier Herren.