Read Norwegian 1978 Jesaja 66 Bible Online

Jesaja 66 - Norwegian 1978 bible

Jesaja 66

¹Så sier Herren: Himmelen er min trone og jorden en skammel ¬for mine føtter. [153] hvilken bolig kan dere gi meg?

²Alt dette har jeg skapt ¬med min hånd, slik er alt blitt til, sier Herren. Det er disse jeg ser nådig til: de hjelpeløse ¬som kjenner seg knust og som skjelver for mitt ord.

³Den som slakter en okse, er lik en manndraper, den som ofrer et lam, er lik en hundemorder, den som bærer fram grødeoffer, er lik den som ofrer svineblod, den som brenner røkelse, er lik den som hyller en avgud. De som gjør dette, har valgt sine egne veier; de holder av ¬sine fæle gudebilder.

⁴Slik velger også jeg å la det gå dem ille og føre over dem det de går og gruer for. For ingen svarte når jeg ropte, og ingen hørte når jeg talte. De gjorde det som var ondt ¬i mine øyne, og valgte det ¬som mishaget meg.

⁵Hør hva Herren sier, dere som skjelver for hans ord! Deres brødre som hater dere og støter dere bort ¬for mitt navns skyld, de sier: ¬«La Herren vise seg herlig, så vi kan se ¬hvor glade dere blir!» Men de skal bli til skamme.

⁶Hør, det larmer fra byen, og det ljomer fra templet! Hør hvordan Herren ¬gjengjelder sine fiender for det de har gjort.

⁷Før veene kommer, ¬har kvinnen født, før riene kommer, ¬har hun fått en gutt. [154]

⁸Hvem har hørt noe slikt, hvem har sett noe lignende? Kan et land bli til ¬på en eneste dag, kan et folk bli født ¬på et øyeblikk? Men Sion fødte sine barn med det samme veene kom.

⁹Skulle jeg åpne morslivet og ikke la det bli noen fødsel? ¬sier Herren. Skulle jeg la fødselen begynne og så stanse den? sier din Gud.

¹⁰Gled dere med Jerusalem, og fryd dere over henne, alle dere som har henne kjær! Ta del i hennes glede og fryd, alle dere som sørger ¬over henne!

¹¹Så skal dere suge og bli mette ved hennes barm som gir trøst, ja, dere skal drikke ¬og glede dere ved hennes herlige bryst.

¹²For så sier Herren: Se, til Sion leder jeg lykke og fred som en elv, og dit skal folkenes ¬rikdom komme som en flommende bekk. Hennes barn skal bæres ¬på armen og vugges på fanget.

¹³Som moren trøster sin sønn, slik vil jeg trøste dere, ja, i Jerusalem skal dere få trøst.

¹⁴Dere skal se det med glede ¬i hjertet, dere skal gro ¬som det grønne gress. Herrens tjenere ¬skal kjenne hans hånd, men fiendene får merke ¬hans vrede.

¹⁵For se, Herren kommer ¬som en ild, hans vogner som en virvelvind. Han slipper sin vrede løs ¬som en brann, sine trusselord som flammer.

¹⁶For Herren skal holde dom ¬med ild, med sitt sverd skal han ramme ¬hvert menneske; mange er de som Herren feller.

¹⁷De som helger og renser seg når de går til hagene i følge med en som går i midten, de som spiser svinekjøtt, mus og annen styggedom, skal alle gå til grunne, lyder ordet fra Herren. [155]

¹⁸Jeg som kjenner deres gjerninger og tanker, kommer for å samle alle folk og tungemål. De skal komme og se min herlighet.

¹⁹Jeg gjør et tegn iblant dem og sender noen av dem som er berget, ut til folkene — Tarsis, Put, Lud, Mesjek, Rosj, Tubal og Javan — og til de fjerne kyster som ikke har hørt om meg og ikke har sett min herlighet. De skal forkynne min herlighet blant folkeslagene. [156] [157] [158] [159]

²⁰Og de skal komme med alle deres brødre fra alle folkeslag, som en offergave til Herren — til hest, i vogner og bærestoler, på muldyr og kameler. De skal komme til mitt hellige fjell i Jerusalem, sier Herren, som når israelittene kommer med offergaver i rene skåler til Herrens hus.

²¹Også av dem tar jeg noen til prester og til levitter, sier Herren.

²²For likesom den nye himmel og den nye jord som jeg skaper, alltid skal bestå for mitt åsyn, slik skal deres ætt ¬og navn bestå, sier Herren.

²³På nymånedagen ¬fra måned til måned, på sabbatsdagen fra uke til uke skal alle mennesker komme, bøye seg og tilbe for mitt åsyn, lyder ordet fra Herren.

²⁴Og når de så drar bort igjen, ser de likene av de menn som gjorde opprør mot meg. Marken som eter dem, ¬skal ikke dø, og ilden skal ikke slokne. De skal være en gru ¬for alle som lever.