Read Norwegian 1978 Jesaja 8 Bible Online

Jesaja 8 - Norwegian 1978 bible

Jesaja 8

¹Herren sa til meg: «Ta deg en stor tavle og skriv på den med vanlig skrift: Brått bytte, rov i hast.»

²Jeg tok meg pålitelige vitner, presten Uria og Sakarja, sønn av Jeberekja.

³Siden kom jeg sammen med profetinnen, og hun ble med barn og fikk en sønn. Da sa Herren til meg: «Du skal gi ham navnet Brått-bytte, Rov-i-hast. [23] [24]

⁴For før gutten har lært å si far og mor, skal rikdommene fra Damaskus og krigsbyttet fra Samaria bæres fram for assyrerkongen.»

⁵Herren talte til meg igjen og sa:

⁶Fordi dette folket forakter Siloas vann, ¬som renner så stille, og mister motet ¬for Resin og Remaljas sønn, [25]

⁷se, derfor lar Herren Storelven komme over dem i veldige, ¬stride strømmer — assyrerkongen ¬og hele hans velde. Den skal stige over alle sine løp og gå over alle sine bredder.

⁸Den kommer inn over Juda, velter fram og flommer utover, den når helt opp ¬til halsen på folk. Dens utspente vinger ¬fyller ditt land så vidt som det når, Immanuel! [26]

⁹Folk, la krigsropet lyde! Dere skal likevel ¬bli slått av skrekk. Lytt, alle land langt borte! Rust dere til strid, ¬dere blir forskrekket, ja, rust dere, ¬men dere blir forskrekket! [27]

¹⁰Legg en plan, den skal slå feil! Tal et ord, det skal ikke slå til! For Gud er med oss.

¹¹Ja, så sa Herren til meg da hans hånd grep meg med makt, og han advarte meg mot å vandre på den samme veien som dette folket:

¹²Kall ikke alt ¬for sammensvergelse som dette folk ¬kaller sammensvergelse! Dere skal ikke frykte og skjelve for det som folket er redd for.

¹³Herren, Allhærs Gud, ham skal dere holde hellig. Ham skal dere frykte, og ham skal dere skjelve for.

¹⁴Han skal være en helligdom, en snublestein ¬og en klippe til fall for begge Israels riker, en snare og en felle for dem som bor i Jerusalem.

¹⁵Mange blant dem skal snuble, de skal falle og slå seg fordervet, gå i snaren og bli fanget.

¹⁶Jeg vil binde vitnesbyrdet sammen og forsegle budskapet hos mine disipler. [28]

¹⁷Så vil jeg vente på Herren, som skjuler sitt ansikt for Jakobs ætt, og sette mitt håp til ham.

¹⁸Se, jeg og de barn som Herren har gitt meg, er tegn og varsler i Israel fra Herren, Allhærs Gud, som bor på Sion-fjellet. [29]

¹⁹Men enn om de sier til dere: «Vend dere til gjenferd ¬og spådomsånder, til dem som visler og mumler! Skal ikke et folk vende seg ¬til sine guder og spørre de døde til råds ¬for de levende?»

²⁰Til ordet og til vitnesbyrdet! Samtykker de ikke i dette, det folk som ikke ¬har lysning av dag,

²¹skal de dra gjennom landet, ¬forkomne og sultne. Når de sulter, blir de harme og forbanner sin konge ¬og sin Gud. Enten de vender seg ¬mot det høye

²²eller de ser utover jorden, er det nød og natt ¬og trengsels mørke; i stummende mørke ¬er de støtt ut.