Read Norwegian 1978 3. Mosebok 7 Bible Online

3. Mosebok 7 - Norwegian 1978 bible

3. Mosebok 7

¹Dette er loven om skyldofferet: Høyhellig er det.

²På samme sted som brennofferdyret slaktes, skal skyldofferdyret slaktes. Blodet skal stenkes rundt omkring på alteret,

³og alt fettet skal ofres: fetthalen, fettet som dekker innvollene,

⁴begge nyrene med talgen som er på dem ved hoftemusklene, og leverlappen, som skal skjæres ut sammen med nyrene.

⁵Presten skal brenne det på alteret som ildoffer for Herren. Det er et skyldoffer.

⁶Alle menn som er prester, kan spise av det. På et hellig sted skal det spises. Høyhellig er det.

⁷Med skyldofferet skal det være som med syndofferet. Samme lov gjelder begge. Den presten som gjør soning med det, han skal ha det.

⁸Når en prest ofrer brennoffer for noen, skal denne presten ha huden av offerdyret han har båret fram.

⁹Alle grødeoffer som bakes i ovn, kokes i gryte eller stekes på helle, skal tilfalle den presten som bærer dem fram.

¹⁰Men alle andre grødeoffer, enten de er blandet med olje eller tørre, skal tilhøre alle Arons sønner, uten forskjell.

¹¹Dette er loven om måltidsofferet, som ofres til Herren:

¹²Bærer noen det fram som takkoffer, skal han sammen med slaktofferet bære fram usyrede kaker med olje i, usyrede brødleiver, smurt med olje, og hvetemel som er blandet med olje og knadd til kaker.

¹³Det er de offergaver han skal bære fram sammen med sitt takkoffer og måltidsoffer, og dessuten skal han ha med seg syrede kaker.

¹⁴Av offergavene skal han gi en av hvert slag i avgift til Herren. Det skal tilfalle presten som stenker blodet av måltidsofferet på alteret.

¹⁵Kjøttet av dette offeret, som er et takkoffer, skal spises samme dag som det bæres fram. Ikke noe av det må bli liggende til neste morgen.

¹⁶Er hans slaktoffer et løfteoffer eller et frivillig offer, skal det spises samme dag som det bæres fram. Men det som blir igjen, kan spises dagen etter.

¹⁷Det som ennå er igjen av offerkjøttet den tredje dagen, skal brennes opp.

¹⁸Dersom noen spiser kjøttet av måltidsofferet den tredje dagen, vil Gud ikke ta imot ham og hans offer, og det blir ikke regnet ham til gode som bar det fram. Det er en styggedom, og den som spiser av det, fører skyld over seg.

¹⁹Offerkjøtt som kommer nær noe urent, må ikke spises. Det skal brennes opp. Ellers kan alle som er rene, spise av kjøttet.

²⁰Men den som spiser kjøtt av Herrens måltidsoffer mens han er uren, han skal utryddes av sitt folk.

²¹Når en mann kommer nær noe urent, enten det er urenhet på et menneske, eller det er et urent dyr eller noe annet urent og avskyelig, og han så spiser kjøtt av Herrens måltidsoffer, da skal den mannen utryddes av sitt folk.

²²Herren talte til Moses og sa:

²³Si til israelittene: Dere skal ikke spise fett av okse, sau eller geit.

²⁴Fettet av selvdøde dyr og av dyr som er revet i hjel, kan nyttes på forskjellig måte; men spise det må dere ikke.

²⁵For hver den som spiser fettet av dyr som det ofres ildoffer av til Herren, skal utryddes av sitt folk.

²⁶Blod må dere ikke spise, enten det er av fugl eller fe, hvor dere så bor.

²⁷Den som noen gang spiser blod, han skal utryddes av sitt folk.

²⁸Herren talte til Moses og sa:

²⁹Si til israelittene: Den som vil bære fram et måltidsoffer til Herren, skal selv komme med den gaven han vil gi Herren av sitt offer.

³⁰Med egne hender skal han bære fram Herrens ildoffer, både fettet og bryststykket, og bryststykket skal svinges for Herrens åsyn. [2]

³¹Presten skal brenne fettet på alteret. Men bryststykket skal Aron og hans sønner ha.

³²Det høyre låret skal dere gi presten som avgift av deres måltidsoffer.

³³Den av Arons sønner som bærer fram blodet og fettet av måltidsofferet, skal ha det høyre låret som sin del.

³⁴For brystet som svinges og låret som gis i avgift, tar jeg imot fra israelittene, når de bringer sine måltidsoffer, og gir dem til Aron, presten, og hans sønner. Denne rettighet skal de ha hos israelittene til evig tid.

³⁵Dette er den delen Aron og hans sønner skal ha av Herrens ildoffer den dagen de føres fram for å gjøre prestetjeneste for Herren.

³⁶Dette bød Herren israelittene å gi dem den dagen de salves, og det skulle de ha rett til gjennom alle tider og ætter.

³⁷Dette er loven om brennofferet, grødeofferet, syndofferet, skyldofferet, innvielsesofferet og måltidsofferet,

³⁸den loven som Herren gav Moses på Sinai-fjellet, da han bød israelittene å bære fram sine offer for Herren i Sinai-ørkenen.