Read Norwegian 1978 Jeremia 10 Bible Online

Jeremia 10 - Norwegian 1978 bible

Jeremia 10

¹Hør dette ordet som Herren taler til dere, Israels ætt.

²Så sier Herren: Venn dere ikke til å gjøre ¬som andre folk og frykt ikke tegn på himmelen, selv om andre folk frykter dem.

³For folkenes skikker ¬er ingenting verd. De hogger et tre i skogen, en treskjærer former det til ¬med øks,

⁴han pynter det med sølv og gull og fester det med nagler ¬og hammer, så det står støtt.

⁵Gudebildene ligner fugleskremslene i en ¬agurkåker; de kan ikke snakke, og de må bæres, ¬for de kan ikke gå. Frykt ikke for dem! ¬De gjør ingen skade, men kan heller ikke gjøre ¬noe godt.

⁶Ingen er som du, Herre. Stor er du, stort og mektig er ditt navn.

⁷Hvem må ikke frykte deg, ¬folkenes konge, slik som det sømmer seg? For blant alle vismenn ¬hos folkene, i alle riker er det ingen som du.

⁸Alle sammen er dumme som fe, fra gagnløse treguder ¬har de sin lærdom.

⁹Det hamrede sølv er innført ¬fra Tarsis og gullet fra Ufas. Det er verk av treskjærer ¬og gullsmed, kledd i purpur, fiolett og rødt; alt er laget av kunstnere. [32]

¹⁰Men Herren, ¬han er i sannhet Gud, en levende Gud ¬og en evig konge. Jorden skjelver ¬for hans harme, folkene kan ikke holde ut ¬hans vrede.

¹¹Så skal dere si til dem: «De guder som ikke skapte ¬himmel og jord, skal forsvinne fra jorden og ikke finnes ¬under himmelen.»

¹²Herren skapte jorden ¬med sin kraft, han grunnla fastlandet ¬i sin visdom og utspente himmelen ¬med kyndig hånd.

¹³Når han tordner, ¬bruser vannet i himmelen, han lar skodde stige opp ¬fra jordens ende, han lar lynene blinke ¬og regnet falle og sender vinden ¬fra dens opplagsrom.

¹⁴Alle mennesker er dumme ¬og uforstandige. Hver gullsmed må skamme seg over sine gudebilder; hans støpte bilder er løgn, det er ikke ånd i dem.

¹⁵Gagnløse er de, ¬et verk som spottes, i regnskapsstunden er det ute ¬med dem.

¹⁶Slik er ikke han ¬som er Jakobs del, for det er han som skaper alt. Israel er hans egen stamme. Herren, Allhærs Gud, ¬er hans navn. [33]

¹⁷Pakk sekken, dra ut av landet, du som bor i en kringsatt by!

¹⁸For så sier Herren: Denne gangen slenger jeg bort dem som bor i landet; jeg fører dem ut i trengsel for at de skal finne meg.

¹⁹Ve meg, for et slag! Mitt sår kan ikke leges. Dette er bare en lidelse som jeg må tåle, tenkte jeg.

²⁰Men mitt telt er herjet, alle teltsnorer revet av. Mine barn har forlatt meg, ¬de er borte; det er ikke lenger noen som setter opp mitt telt og spenner ut teltdukene.

²¹For gjeterne er dumme som fe, de søker ikke Herren. Derfor har de ikke hell ¬med seg, og hele deres flokk er spredt.

²²Hør, det kommer en melding og et kraftig drønn ¬fra landet i nord. Byene i Juda ¬skal gjøres til ørken, et tilholdssted for sjakaler.

²³Herre, jeg vet at mennesket ikke selv kan rå for sin vei, og at vandringsmannen ¬ikke selv kan styre sine skritt.

²⁴Tukt meg, Herre, ¬men med måte, ikke i vrede, ¬så du utsletter meg.

²⁵La din harme komme ¬over folkeslag som ikke kjenner deg, over slekter ¬som ikke påkaller deg. For de har oppslukt Jakob, fortært og gjort ende på ham og lagt hans bolig øde.