Read Norwegian 1978 Jeremia 17 Bible Online

Jeremia 17 - Norwegian 1978 bible

Jeremia 17

¹Judas synd ¬er skrevet opp med en griffel av jern og risset inn med diamantstift på deres hjerters tavle og på alterhornene.

²Deres sønner skal minnes altrene og Asjera-pælene som de hadde ¬under hvert frodig tre og på haugene som rager opp,

³på bergtopper ute i marken. overgir jeg til plyndring, likeså dine offerhauger til straff for synden ¬i hele ditt land.

⁴Da må du av deg selv ¬gi avkall på den arv som jeg har gitt deg. Jeg lar deg trelle ¬for dine fiender i et land du ikke kjenner. For min vrede flammer som ild, og den skal brenne for alltid.

⁵Så sier Herren: Forbannet er den mann som setter sin lit til mennesker, som støtter seg ¬til svake skapninger og vender seg bort fra Herren.

⁶Han er som en busk ¬i ødemarken; han får ikke se ¬at lykken kommer, men holder til i tørreste ørken, på saltholdig jord, ¬der ingen bor.

⁷Velsignet er den mann ¬som stoler på Herren og setter sin lit til ham.

⁸Han er lik et tre som er plantet ved vann og strekker røttene ¬mot bekken. Det frykter ikke ¬når heten kommer, men står der med løvet grønt. Det sturer ikke i tørketider og holder ikke opp ¬med å bære frukt.

⁹Hjertet er mer fullt av svik enn noe annet, ¬det kan ikke leges. Hvem skjønner seg på det?

¹⁰Jeg, Herren, er den som gransker hjerter ¬og prøver nyrer. Jeg lønner hver mann ¬etter hans ferd, etter frukten ¬av hans gjerninger.

¹¹Lik en rapphøne som ruger egg den ikke selv har lagt, er den som vinner rikdom ¬med urett. Midt i sin levetid ¬må han gå fra den og står der til slutt som en narr.

¹²En herlig trone, opphøyet fra den første tid, er stedet hvor vår helligdom ¬står.

¹³Herre, du Israels håp, alle som forlater deg, ¬blir til skamme; de som vender seg bort fra deg ¬i landet, skal bli skrevet opp. For de har forlatt Herren, kilden med levende vann.

¹⁴Leg meg, Herre, så blir jeg legt, frels meg du, så blir jeg frelst. For du er min lovsang.

¹⁵Folk kommer og sier til meg: «Hvor blir det av Herrens ord? La det nå komme!»

¹⁶Jeg har ikke nektet ¬å være hyrde og følge etter deg. Jeg har ikke ønsket ¬ulykkesdagen hit. Du vet hva jeg har forkynt, det ligger åpent for deg.

¹⁷Vær ikke til redsel for meg, du er min tilflukt ¬på ulykkens dag.

¹⁸La ikke meg bli til skamme, men dem som forfølger meg. La ikke meg, men dem bli grepet av redsel! La en ulykkesdag komme ¬over dem, knus dem med et dobbelt slag!

¹⁹Så sa Herren til meg: Gå og still deg i Folkeporten, hvor Judas konger går inn og ut, og i alle de andre portene i Jerusalem,

²⁰og si til dem: Hør Herrens ord, dere Judakonger, du Juda-folk og alle dere som bor i Jerusalem, dere som går inn gjennom disse portene.

²¹Så sier Herren: Dersom dere har livet kjært, så vokt dere for å bære noen bør på sabbatsdagen og komme inn gjennom Jerusalems porter med den.

²²Dere må heller ikke bære noe ut av husene deres på sabbatsdagen og ikke utføre noe arbeid. Dere skal holde hviledagen hellig, slik som jeg har befalt deres fedre.

²³De ville ikke høre og vendte ikke øret til, men gjorde nakken stiv; de var ulydige og tok ikke imot lærdom.

²⁴Dersom dere vil høre på meg, lyder ordet fra Herren, så dere ikke bærer noen bør inn gjennom portene i denne byen på sabbatsdagen, men holder hviledagen hellig og ikke utfører noe arbeid,

²⁵da skal konger som sitter på Davids trone og som kjører med hester og vogner, få komme inn gjennom portene, både de og høvdingene deres, mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem. Og det skal alltid bo folk i denne byen.

²⁶Da skal de komme fra byene i Juda og bygdene omkring Jerusalem, fra Benjamin-landet, Sjefela, fjell-landet og Negev for å bære fram brennoffer, slaktoffer, grødeoffer og røkelse og bringe takkoffer i Herrens hus.

²⁷Men vil dere ikke lyde meg og holde hviledagen hellig, men kommer med bører inn gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da setter jeg ild på portene. Den skal fortære borgene i Jerusalem og skal ikke slokne.