Read Norwegian 1978 Jeremia 2 Bible Online

Jeremia 2 - Norwegian 1978 bible

Jeremia 2

¹Herrens ord kom til meg, og de lød så:

²Gå og rop ut så det høres i Jerusalem: Så sier Herren: Jeg kommer i hu ¬din ungdoms troskap, din kjærlighet ¬i trolovingstiden, da du fulgte meg i ørkenen, i et land der ingen kan så.

³Israel var hellig for Herren, førstegrøden av hans avling. Alle som ville sluke folket, ¬måtte bøte; ulykke rammet dem, lyder ordet fra Herren.

⁴Hør Herrens ord, du Jakobs ætt, alle slekter i Israels hus.

⁵Så sier Herren: Hva galt fant fedrene deres ¬hos meg, siden de gikk bort fra meg og holdt seg til guder ¬som ikke duger, så de ble udugelige selv?

⁶De spurte ikke: ¬«Hvor er Herren, som førte oss opp fra Egypt og ledet oss gjennom ørkenen, et land med stepper ¬og kløfter, et land med tørke og mørke, et land der folk ikke ferdes og ingen mennesker bor?»

⁷Jeg førte dere ¬til et veldyrket land, hvor dere fikk nyte frukten ¬og grøden. Men da dere kom dit inn, gjorde dere landet mitt urent og forvandlet min odel ¬til en styggedom.

⁸Prestene spurte ikke: ¬«Hvor er Herren?» Og de som sysler med loven, ¬kjente meg ikke. Hyrdene falt fra meg, profetene spådde ved Ba’al og holdt seg ¬til gagnløse guder. [3]

⁹Derfor vil jeg fremdeles føre klagemål mot dere, lyder ordet fra Herren, ja, føre klagemål ¬mot deres barnebarn.

¹⁰Dra til kitteernes øyer og se, send bud til Kedar ¬og undersøk nøye, ja, se om noe slikt har hendt!

¹¹Har noe folk byttet bort ¬sine guder — enda de ikke ¬er virkelige guder? Men mitt folk har byttet bort ¬sin ære mot det som ikke gagner. [4]

¹²Bli rystet, du himmel, og skjelv av redsel over dette! lyder ordet fra Herren.

¹³For to onde ting ¬har mitt folk gjort: De har gått bort fra meg, kilden med levende vann, og de har hogd seg brønner, sprukne brønner ¬som ikke holder vann.

¹⁴Er Israel en trell, er han født som trell i huset? Hvorfor er han da blitt røvet?

¹⁵Unge løver brølte mot ham, høyt runget deres røst. Hans land ble gjort til en ørken, hans byer ble brent, ¬så ingen kan bo der.

¹⁶Selv menn fra Nof ¬og Takpanhes har gjort deg skallet. [5] [6]

¹⁷Er du ikke skyld i dette selv fordi du gikk bort ¬fra Herren din Gud den tid han førte deg på veien?

¹⁸Hva hjelper det vel ¬at du drar til Egypt for å drikke vann fra Nilen? Hva hjelper det ¬at du drar til Assur for å drikke vann fra Eufrat?

¹⁹Det er din egen ondskap ¬som tukter deg, ditt frafall som fører til straff. Så må du da skjønne og se hvor ondt og bittert det er at du har gått bort ¬fra Herren din Gud og ikke lenger har age for meg, lyder ordet fra Herren, ¬Allhærs Gud.

²⁰Fra første stund ¬har du brutt ditt åk og slitt dine lenker i stykker. Du sa: «Jeg vil ikke ¬tjene deg lenger.» På alle høye hauger og under hvert frodig tre la du deg ned og drev utukt. [7]

²¹Jeg plantet deg ¬som et edelt vintre, en helt igjennom ekte plante. Hvordan er du da ¬blitt forvandlet til villskudd, et uekte vintre?

²²Om du vasker deg i lut og ødsler med såpe, ser jeg likevel din skitne skyld, lyder ordet fra Herren Gud.

²³Hvordan kan du si: ¬«Jeg er ikke uren, jeg har ikke løpt ¬etter Ba’al-gudene»? Se hva du drev med ¬nede i dalen, og forstå hva du har gjort! Du ligner en rask kamelhoppe som renner hit og dit, [8]

²⁴et villesel, kjent på steppen. Hun snapper etter været ¬i sin brunst; hvem kan temme ¬hennes begjær? De som leter etter henne, trenger aldri ¬å løpe seg trette; i paringstiden ¬finner de henne lett.

²⁵La ikke din fot bli bar, og spar din strupe for tørst! Men du svarer: ¬«Nei, det er nytteløst, for jeg elsker de fremmede, ¬dem vil jeg følge.» [9]

²⁶Som en tyv må skamme seg ¬når han blir grepet, skal israelittene stå der ¬med skam, både de selv og deres konger, deres høvdinger, ¬prester og profeter.

²⁷De sier til treet: ¬«Du er min far» og til steinen: ¬«Du har født meg.» De snur ryggen til meg, ¬ikke ansiktet; men når ulykken kommer, ¬sier de: «Reis deg og hjelp oss!»

²⁸Hvor er da dine guder ¬som du laget deg? La dem reise seg og hjelpe deg ¬når ulykken kommer! For du har like mange guder som du har byer, Juda.

²⁹Hvorfor er dere ¬i strid med meg? Dere har alle gjort opprør ¬mot meg, lyder ordet fra Herren.

³⁰Forgjeves slo jeg sønnene deres, de ville ikke ta imot tukt. Deres eget sverd ¬fortærte profetene som en herjende løve.

³¹Dere som hører til denne slekt, gi akt på Herrens ord! Har jeg vært som en ørken ¬for Israel eller som et belgmørkt land? Hvorfor sier mitt folk: ¬«Vi løper dit vi vil, vi kommer aldri mer til deg»?

³²Kan en ungpike ¬glemme sitt smykke eller en brud sitt belte? Men mitt folk har glemt meg i uminnelige tider.

³³Hvor flink du er ¬til å finne veien når du er på jakt etter elskov! Derfor har du også lært deg å gå på onde veier.

³⁴Ja, på kappeflikene har du blod av uskyldige fattigfolk, som du ikke har grepet ¬i innbrudd.

³⁵Likevel sier du: ¬«Jeg er uskyldig; hans vrede har vendt seg ¬fra meg.» Nå stevner jeg deg for retten, for du sier: ¬«Jeg har ikke syndet.»

³⁶Å, hvor lett du tar det med å velge en annen vei! Men også av Egypt får du skam, slik som du fikk det av Assur.

³⁷Også derfra må du gå med hendene over hodet. For Herren har forkastet dem som du setter din lit til; du får ingen nytte av dem.