Read Norwegian 1978 Jeremia 49 Bible Online

Jeremia 49 - Norwegian 1978 bible

Jeremia 49

¹Om ammonittene. Så sier Herren: Har Israel ingen sønner, har han ikke noen arving? Hvorfor har da Milkom ¬inntatt Gad og hans folk slått seg ned ¬i byene der? [107]

²Se, derfor skal dager komme, lyder ordet fra Herren, da jeg lar hærrop runge for ammonittene i Rabba. Byen skal bli ¬til en øde ruinhaug, dens datterbyer ¬skal brennes opp. Israel skal ta arvelandet igjen fra dem som tok det fra ham, ¬sier Herren.

³Nå kan du jamre, Hesjbon, for Ai er ødelagt. Skrik, dere Rabbas døtre, ta sørgeplagg på, ¬stem i med klage og løp omkring ved kveene. For Milkom må gå i fangenskap og hans prester og høvdinger ¬med ham.

⁴Hvorfor roser du deg av dalene, av overfloden i din dal, du frafalne datter, som setter din lit til dine skatter og sier: ¬«Hvem kan vel nå meg?»

⁵Se, fra alle kanter sender jeg redsel over deg, sier Herren Gud, Allhærs Gud. Dere skal drives bort, ¬hver i sin retning, og ingen skal samle dem ¬som flykter.

⁶Men siden vender jeg lagnaden for ammonittene, lyder ordet fra Herren.

⁷Om Edom. Så sier Herren, Allhærs Gud: Er det ikke mer noen visdom ¬i Teman, ikke noe råd å få hos de kloke? Er deres visdom helt fordervet? [108]

⁸Flykt, snu om! ¬Søk skjul dypt nede, dere som bor i Dedan. For jeg lar ulykke ramme Esau på den tid jeg krever ham ¬til regnskap. [109] [110]

⁹Når det kommer drueplukkere ¬til deg, lar de ingen etterhøst bli igjen. Og kommer det tyver ¬om natten, ødelegger de så mye de vil.

¹⁰For jeg blottlegger Esau og røper hans skjulesteder, så han ikke ¬kan gjemme seg bort. Hans barn og brødre ¬og granner blir herjet; det er ute med dem.

¹¹Bare forlat dine farløse barn, jeg skal holde dem i live, og dine enker kan stole på meg.

¹²Ja, så sier Herren: Selv de som ikke ¬har fortjent det, må sannelig drikke av begeret. Og så skulle du slippe straff! Nei, du skal ikke slippe, du må tømme begeret.

¹³For jeg har sverget ¬ved meg selv, lyder ordet fra Herren: Bosra skal bli til skremsel ¬og spott, til ørken og forbannelse, og alle byene der skal ligge i ruiner for alltid.

¹⁴Et budskap har jeg fått ¬fra Herren, en budbærer er sendt ut ¬blant folkene: «Fylk dere og gå imot byen, reis dere til strid!»

¹⁵Se, liten gjør jeg deg ¬blant folkene, foraktet blant menneskene.

¹⁶Den redsel du vakte hos andre, og ditt hjertes hovmod ¬har narret deg, du som bor i fjellkløfter og holder til oppe på høydene. Men om du bygger ditt rede ¬høyt som ørnen, skal jeg nok få deg ned derfra, lyder ordet fra Herren.

¹⁷Edom skal bli til skremsel. Alle som går forbi, skal grøsse og spotte når de ser alle sårene han har fått.

¹⁸Det skal gå ¬som da Sodoma og Gomorra og grannebyene ble ødelagt, ¬sier Herren. Ikke et menneske skal bo der, ingen skal holde til i landet.

¹⁹Lik en løve som stiger opp fra Jordans prektige skog til sletten som alltid er grønn, slik skal jeg på et øyeblikk drive dem bort fra landet og sette min utvalgte over det. For hvem er som jeg? ¬Hvem vil utfordre meg? Og hvilken hyrde kan stå seg ¬mot meg?

²⁰Hør da hvilke planer Herren har lagt ¬mot edomittene, hva han har tenkt å gjøre med dem som bor i Teman. Selv de minste i flokken ¬skal slepes bort, beitemarkene deres ¬skal bli øde.

²¹Når det ryktes at de faller, ¬skjelver jorden, helt til Sivsjøen høres ¬deres skrik.

²²Se, fienden stiger ¬og flyr som en ørn, den spiler vingene ut ¬over Bosra. Den dagen skal Edoms krigere være til mote ¬som en kvinne i barnsnød.

²³Om Damaskus. Hamat og Arpad er vanæret, for de har fått et ulykkesbud. De skjelver i uro lik havet, som aldri faller til ro. [111]

²⁴Damaskus er motløs ¬og tar flukten. Redsel er kommet over folket, det er grepet av angst og smerte som en fødende kvinne.

²⁵Hvor forlatt den er, ¬den berømte stad, byen der gleden rådde!

²⁶På torgene faller de unge menn, den dagen omkommer ¬alle stridsmenn, lyder ordet fra Herren, ¬Allhærs Gud.

²⁷Jeg tenner ild mot muren ¬rundt Damaskus, den skal fortære ¬Benhadads borger. [112]

²⁸Om Kedar og Hasor-rikene som babylonerkongen Nebukadnesar slo. Så sier Herren: Opp, rykk fram mot Kedar, gjør ende på mennene fra øst! [113]

²⁹De skal ta deres telt og småfe, teltdukene og all deres redskap, de skal ta kamelene deres ¬med seg og rope til dem: ¬«Redsel på alle kanter!»

³⁰Flykt og kom unna ¬så fort dere kan, gjem dere dypt der nede, dere som bor i Hasor, ¬sier Herren. For Nebukadnesar, ¬Babylons konge, har lagt en plan og tenkt ut noe ondt mot dere.

³¹Opp, rykk fram ¬mot et sorgløst folk, mot dem som bor trygt, ¬sier Herren. Det har verken porter ¬eller bommer og bor for seg selv.

³²Kamelene deres skal bli til rov, deres store buskap til bytte. De som har håret kortklipt ¬ved tinningen, vil jeg spre for alle vinder; jeg lar ulykken komme ¬over dem fra alle kanter, ¬lyder ordet fra Herren.

³³Hasor blir tilholdssted ¬for sjakaler, en ørken for alle tider. Ikke et menneske skal bo der, ingen skal holde til i byen.

³⁴Dette er Herrens ord som kom til profeten Jeremia om Elam i begynnelsen av Juda-kongen Sidkias regjering:

³⁵Så sier Herren, Allhærs Gud: Se, jeg vil knekke ¬elamittenes bue, deres sterkeste våpen.

³⁶Mot Elam sender jeg fire vinder fra de fire himmelhjørner og sprer dem ¬for alle disse vinder. Det skal ikke være ¬et eneste land hvor det ikke finnes folk som er drevet bort fra Elam.

³⁷Jeg gjør elamittene redde for deres fiender, for alle som står dem etter livet. Jeg lar ulykke komme ¬over dem, min brennende vrede, ¬sier Herren. Jeg sender sverdet etter dem til jeg får gjort ende på dem.

³⁸Så setter jeg min tronstol i Elam og utrydder konge ¬og høvdinger der, lyder ordet fra Herren.

³⁹Men til sist, ¬i dager som kommer, skal jeg vende lagnaden ¬for Elam, lyder ordet fra Herren.