Read Norwegian 1978 Jeremia 50 Bible Online

Jeremia 50 - Norwegian 1978 bible

Jeremia 50

¹Dette er det ordet Herren talte gjennom profeten Jeremia om Babylonia, kaldeernes land:

²Forkynn blant folkene, ¬la det høres, løft banneret og rop det ut! Legg ikke skjul på noe, men si: Babel er inntatt, ¬Bel er blitt til skamme, og Marduk er slått av skrekk. Gudebildene står med skam, deres avskyelige guder ¬er lamslått. [114]

³For et folk fra nord ¬rykker fram mot landet og gjør det til en ørken, slik at ingen kan bo der; folk og fe flykter og drar bort.

⁴I de dager, når den tid kommer, lyder ordet fra Herren, skal Israels sønner komme hjem og Judas sønner sammen ¬med dem. Gråtende skal de gå og søke Herren sin Gud.

⁵De skal spørre etter veien ¬til Sion, vende ansiktet hit og si: «Kom, la oss slutte oss ¬til Herren i en evig pakt ¬som aldri blir glemt!»

⁶Mitt folk var som ¬bortkomne sauer; hyrdene deres ¬hadde ført dem vill, på avveier i fjellene. De gikk over fjell og haug og glemte ¬hvor de skulle roe seg.

⁷Alle som traff dem, ¬ville sluke dem. Deres fiender sa: ¬«Vi gjør ingen urett, for de har syndet mot Herren, som de i sannhet ¬kunne hvile hos, og som fedrene ¬satte sitt håp til.»

⁸Flykt fra Babylonia, dra bort fra kaldeernes land, og gå som bukker foran flokken.

⁹For se, fra landet i nord vil jeg samle store folk, egge dem til strid og føre dem opp mot Babylon. De fylker seg mot byen og erobrer den fra nord. De skyter sine piler ¬som en dyktig kriger som aldri vender ¬tomhendt tilbake.

¹⁰Kaldeernes land blir til bytte, alle som tar av det, ¬får det de vil, lyder ordet fra Herren.

¹¹Ja, dere kan være glade ¬og juble, dere som plyndret ¬mitt arveland. Hopp som kalver i gresset, og vrinsk som sterke hingster!

¹²Nå skal deres mor ¬få skamme seg dypt, hun som fødte dere, ¬blir til spott. Se, hun kommer sist ¬i rekken av folkene, hun blir som en tørr ¬og livløs ødemark.

¹³Fordi Herren er harm, ¬skal ingen bo der, hele landet skal bli en ørken. Alle som går forbi Babel, skal grøsse og spotte når de ser alle sårene hun har fått.

¹⁴Fylk dere, alle bueskyttere, gå mot Babylon ¬og kringsett byen! Skyt mot den, ¬spar ikke på pilene, for den har syndet mot Herren.

¹⁵Løft hærrop mot byen ¬fra alle kanter! Nå må Babylon overgi seg; dens støtter er falt ¬og dens murer brutt ned. Ja, dette er Herrens hevn. Ta bare hevn på byen, gi den igjen ¬for det den har gjort!

¹⁶Rydd ut av Babylonia ¬den som sår, og den som svinger sigd ¬om høsten. Fra sverdet som herjer, ¬skal hver og en vende seg til sitt eget folk og flykte til sitt eget land.

¹⁷Israel var som en bortjaget sau, som løver hadde drevet ¬på flukt. Først åt Assurs konge ham opp, og så har babylonerkongen Nebukadnesar gnagd av bena.

¹⁸Derfor, sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Nå vil jeg kreve ¬babylonerkongen og hans land til regnskap, slik som jeg gjorde ¬med assyrerkongen.

¹⁹Så fører jeg Israel tilbake til deres egne beitemarker; de skal beite på Karmel ¬og i Basan, og få ete seg mette på Efraims fjell og i Gilead.

²⁰I de dager, ¬når den tid kommer, lyder ordet fra Herren, skal de lete etter Israels skyld, ¬men forgjeves, etter Judas synd, ¬men den finnes ikke, for jeg tilgir dem ¬jeg lar bli igjen.

²¹Dra opp mot Meratajim-landet og gå til angrep på det! Gå mot dem som bor i Pekod, forfølg dem med sverd ¬og slå dem med bann! Gjør alt det jeg befaler deg, lyder ordet fra Herren. [115]

²²Det lyder krigslarm i landet, alt bryter fullstendig sammen.

²³Å, hvor hele verdens hammer nå er knust og knekket! Å, hvor Babylonia er blitt til skremsel blant folkene!

²⁴Jeg satte snarer for deg, Babel, og før du visste av det, ¬var du fanget. Du ble funnet og grepet, fordi du gikk til strid ¬mot Herren.

²⁵Herren har åpnet sitt lager og tatt fram sin harmes våpen; for Herren Gud, Allhærs Gud, har et verk å gjøre ¬i kaldeernes land.

²⁶Rykk fram mot landet ¬fra alle kanter, og lukk opp kornkamrene der! Kast kornet opp i hauger, bannlys det, ¬la ingenting bli igjen!

²⁷Hogg ned alle oksene deres, la dem gå til slakting. Ve dem! Deres dag er kommet, tiden da de kreves til regnskap.

²⁸Hør, de flykter og kommer seg bort ¬fra Babylonia. De vil kunngjøre i Sion at Herren vår Gud har tatt hevn, hevn for sitt tempel.

²⁹Kall skytterne sammen ¬mot Babylon, dem som spenner buen. Kringsett byen på alle kanter, la ingen slippe unna! La Babylon få igjen ¬som fortjent, gjør mot byen alt det ¬den selv har gjort. For den har vist frekkhet ¬mot Herren, mot Israels Hellige.

³⁰Derfor skal byens unge menn falle på torgene; alle dens stridsmenn ¬skal omkomme den dagen, lyder ordet fra Herren.

³¹Jeg kommer over deg, ¬du uforskammede, lyder ordet fra Herren, ¬Allhærs Gud. For nå er dagen kommet ¬for deg, den tid da jeg krever deg ¬til regnskap.

³²Den uforskammede ¬skal snuble og falle, og ingen skal reise ham opp. Jeg setter ild på hans byer, og den skal fortære alt omkring.

³³Så sier Herren, Allhærs Gud: Israels sønner er undertrykt og Judas sønner sammen ¬med dem. Alle som førte dem bort ¬som fanger, holder dem fast ¬og slipper dem ikke.

³⁴Men deres forløser er sterk — Herren, Allhærs Gud, ¬er hans navn. Han vil føre deres sak og gi jorden ro, men volde uro for dem som bor i Babylonia.

³⁵Sverd mot kaldeerne! ¬sier Herren. Sverd mot dem ¬som bor i Babylonia, mot landets høvdinger ¬og vismenn!

³⁶Sverd mot varseltyderne! De skal stå der som tåper. Sverd mot byens krigere! De skal miste motet.

³⁷Sverd mot byens hester ¬og vogner, mot alt blandingsfolket der! De skal bli som kvinner. Sverd mot skattene i byen!

³⁸La tørke ramme vannet, så det tørker bort. For landet er fullt ¬av gudebilder, og med sine redselsfulle bilder oppfører folk seg som gale.

³⁹Derfor skal ørkendyr ¬slå seg ned der sammen med ville hunder; strutser skal holde til i byen. Aldri skal den bygges mer, fra slekt til slekt ¬skal ingen bo der.

⁴⁰Det skal bli som da Gud ¬gjorde ende på Sodoma, Gomorra ¬og grannebyene, lyder ordet fra Herren. Ikke et menneske skal bo der, ingen skal holde til i byen.

⁴¹Det kommer et folk fra nord, det er et mektig folk; mange konger bryter opp fra jordens ytterste ende. [116]

⁴²Bue og spyd har de i hånden, grusomme er de ¬og skåner ingen. Larmen av dem lyder ¬som havdur. På hester kommer de ridende, rustet som stridsmenn ¬rykker de fram imot deg, Babel-datter.

⁴³Da babylonerkongen ¬hørte ryktet om dem, ble hans hender kraftløse. Han ble grepet av angst og skalv ¬som en fødende kvinne.

⁴⁴Lik en løve som stiger opp fra Jordans prektige skog til sletten som alltid er grønn, slik skal jeg på et øyeblikk drive dem bort fra landet og sette min utvalgte over det. For hvem er som jeg? ¬Hvem vil utfordre meg? Og hvilken hyrde ¬kan stå seg mot meg?

⁴⁵Hør da hvilke planer Herren har lagt ¬mot babylonerne, hva han har tenkt å gjøre med kaldeernes land. Selv de minste i flokken ¬skal slepes bort, og beitemarkene deres ¬skal bli øde.

⁴⁶Når ropet lyder: ¬«Babylon er tatt!» skal jorden skjelve, og skriket skal høres ¬blant folkeslagene.