Read Norwegian 1978 Jeremia 51 Bible Online

Jeremia 51 - Norwegian 1978 bible

Jeremia 51

¹Så sier Herren: Jeg reiser en ødeleggende storm mot Babylon ¬og dem som bor i Leb-Kamai. [117]

²Jeg sender folk ¬til å spre babylonerne, likesom når en renser korn. De skal legge landet øde, når de overfaller det ¬fra alle kanter den dagen ulykken kommer.

³Skytteren skal ikke ¬spenne buen og ikke briske seg i sin brynje. Skån ikke byens unge menn, bannlys hele dens hær!

⁴Menn skal drepes ¬og falle i Kaldea, gjennomboret ligger de ¬på gatene.

⁵Israel og Juda er ikke blitt ¬som enker, forlatt av sin Gud, ¬Herren, Allhærs Gud, enda deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige.

⁶Flykt fra Babylon, ¬berg dere alle! Mist ikke livet ¬når byen får sin straff. Dette er hevnens tid for Herren; han gir dem igjen ¬for det de har gjort.

⁷Babel var et gullbeger ¬i Herrens hånd og gjorde hele verden drukken. Folkeslagene drakk av vinen, derfor oppførte de seg som gale.

⁸Brått er Babel falt og knust. Bryt ut i klagerop over henne! Hent balsam for hennes sår, kanskje kan de leges.

⁹«Vi prøvde å lege Babel, men hun var uhelbredelig. La henne ligge, så vi kan gå, hver til sitt eget land. For dommen over henne ¬når til himmelen, den rekker opp til skyene.»

¹⁰Herren har vist ¬at vi var uskyldige. Kom, la oss fortelle på Sion hva Herren vår Gud har gjort.

¹¹«Gjør pilene kvasse, ¬fyll koggerne!» Herren har tilskyndet ¬mederkongen; for han akter å ødelegge ¬Babylon. Dette er Herrens hevn, han vil hevne sitt tempel. [118]

¹²Løft banner ¬mot Babylons murer, gjør vaktholdet sterkere, sett ut vakter ¬og legg noen i bakhold! For Herren har tenkt ut en plan og setter i verk det han har talt mot innbyggerne i Babylon.

¹³Du som bor ved de store elver og er så rik på skatter, nå er enden kommet for deg, din livstråd blir skåret av.

¹⁴Herren, Allhærs Gud, har sverget ved seg selv: Jeg skal fylle deg ¬med mennesker, talløse som en ¬gresshoppesverm. De skal sette i jubelrop mot deg.

¹⁵Herren skapte jorden ¬med sin kraft, han grunnla fastlandet ¬i sin visdom og utspente himmelen ¬med kyndig hånd.

¹⁶Når han tordner, ¬bruser vannet i himmelen, han lar skyer stige opp ¬fra jordens ende, han lar lynene blinke ¬og regnet falle og sender vinden ¬fra dens opplagsrom.

¹⁷Alle mennesker er dumme og uforstandige. Hver gullsmed må skamme seg over sine gudebilder, hans støpte bilder er løgn, det er ikke ånd i dem.

¹⁸Gagnløse er de, ¬et verk som spottes, i regnskapsstunden er det ute ¬med dem.

¹⁹Slik er ikke han ¬som er Jakobs del, for det er han som skaper alt. Israel er hans egen stamme, Herren, Allhærs Gud, ¬er hans navn.

²⁰Du er min hammer, ¬mitt stridsvåpen. Med deg knuser jeg folkeslag og ødelegger kongeriker.

²¹Med deg knuser jeg hest ¬og rytter, knuser vogn og kjørekar.

²²Med deg knuser jeg mann ¬og kvinne, knuser gammel og ung, knuser gutt og pike.

²³Med deg knuser jeg gjeter ¬og buskap, knuser bonden og hans okser, knuser stattholdere ¬og styresmenn.

²⁴Men mot Babylon og mot alle som bor i Kaldea, gjør jeg gjengjeld, ¬mens dere ser på, for alt det onde de gjorde ¬mot Sion, lyder ordet fra Herren.

²⁵Jeg kommer mot deg, ¬du ødeleggende fjell, som forderver hele jorden, ¬sier Herren. Jeg retter hånden ut imot deg, velter deg ned fra fjellknausene og gjør deg til et utbrent berg.

²⁶Ingen stein skal tas fra deg og brukes til hjørnestein ¬eller grunnmur. Til evig ørken skal du bli, lyder ordet fra Herren.

²⁷Løft et banner på jorden, blås i horn blant folkene, innvi folkeslagene til kamp mot Babylonia! Kall kongeriker sammen ¬mot landet, Ararat, Minni og Asjkenas. Innsett en hærfører over dem! La hester rykke fram som bustete gresshopper! [119] [120]

²⁸Innvi folkeslagene til kamp mot Babylonia, Medias konge og stattholdere, alle styresmennene der og hele landet kongen rår over!

²⁹Jorden skjelver og vrir seg; for nå setter Herren i verk de planer han har ¬mot Babylonia: å gjøre landet til en ørken hvor ingen mennesker kan bo.

³⁰Krigerne i Babylon har holdt opp å kjempe, de sitter stille i borgene. Deres kraft er borte, de er blitt som kvinner. Det er satt ild på boligene ¬i byen, og bommene der er brukket.

³¹Den ene løper renner ¬mot den andre, ett sendebud møter et annet når de skal gi ¬babylonerkongen melding om at byen er inntatt ¬fra alle kanter,

³²at vadestedene er tatt og bolverkene brent og stridsmennene grepet ¬av redsel.

³³Ja, så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Nå ligner Babels datter en treskeplass ¬som er trampet hard. Det er bare en liten stund igjen, så kommer høsten for henne.

³⁴Babylonerkongen ¬Nebukadnesar har fortært og utsuget meg og satt meg til side ¬som et tomt kar. Som et sjøuhyre ¬slukte han meg, fylte sin mage ¬med mitt beste kjøtt, og siden slengte han meg bort.

³⁵La den urett og skade ¬jeg har lidd, komme over babylonerne, sier de som bor i Sion. La dem som bor i Kaldea, få bøte for mitt liv, sier innbyggerne i Jerusalem.

³⁶Derfor sier Herren: Se, jeg fører din sak og fullbyrder hevnen for deg. Jeg tørrlegger elven i Babylonia og tørker ut dens kilder.

³⁷Babylon skal bli til en steinrøys, et tilholdssted for sjakaler, et sted til skremsel og spott, hvor ingen mennesker bor.

³⁸De brøler alle som unge løver og knurrer som løveunger.

³⁹Når de brenner av begjær, gjør jeg i stand et drikkelag ¬for dem. Jeg gjør dem så drukne ¬at de sovner, de faller i en evig søvn, som de ikke skal våkne av, lyder ordet fra Herren.

⁴⁰Jeg fører dem til slakting ¬som lam, som værer og bukker.

⁴¹Å, at Sjesjak er erobret ¬og hærtatt, byen som var lovprist over hele jorden! Å, at Babylon er blitt et skremsel blant folkeslagene! [121]

⁴²Havet har steget opp ¬over Babylonia og dekket landet ¬med sine larmende bølger.

⁴³Byene der er blitt til ørken, til et tørt og øde land. Ikke et menneske holder til ¬i dem, og ingen drar igjennom dem.

⁴⁴Jeg hjemsøker Bel i Babylon; det som han har slukt, drar jeg ut av munnen på ham. Folkeslag skal ikke lenger komme strømmende til ham. Også Babylons mur er falt. [122]

⁴⁵Mitt folk, dra ut av byen! Enhver må berge sitt liv for Herrens brennende vrede.

⁴⁶Mist ikke motet, ¬og bli ikke redde når rykter brer seg i landet, når en hører én ting det ene år og noe annet det neste, når det rår vold og urett ¬her på jorden og hersker reiser seg ¬mot hersker.

⁴⁷Se, derfor skal dager komme da jeg hjemsøker ¬Babylons gudebilder, så hele landet blir til skamme, og alle menn blir drept og faller.

⁴⁸Himmel og jord ¬og alt som er i dem, skal triumfere over Babylon, når folk fra nord rykker fram ¬mot byen og herjer den, ¬lyder ordet fra Herren.

⁴⁹Babylon må falle til hevn for de drepte i Israel, likesom folk over hele jorden ble drept og falt ¬for Babylons skyld.

⁵⁰Dere som kom unna sverdet, dra bort, bli ikke stående her! Kom Herren i hu ¬i landet langt borte og ha omtanke for Jerusalem!

⁵¹«Vi skammet oss, for vi fikk høre spottord, skamrødmen dekket ¬vårt ansikt; for fremmede har trengt inn i helligdommen, Herrens hus.»

⁵²Derfor skal dager komme, ¬sier Herren, da jeg hjemsøker ¬Babylonias gudebilder; i hele landet skal sårede stønne.

⁵³Om Babel stiger opp ¬til himmelen og gjør sin høyborg ¬utilgjengelig, skal jeg sende folk ¬som herjer den, lyder ordet fra Herren. [123]

⁵⁴Hør skriket som lyder ¬fra Babylonia, et veldig brak ¬fra kaldeernes land.

⁵⁵Det er Herren ¬som ødelegger Babylonia og gjør ende på all støyen ¬i landet. Bølger bruser ¬som en mektig flom, det høres dur og drønn av dem.

⁵⁶For mot Babylonia kommer en fiende som herjer; krigerne der blir tatt til fange, og buene deres blir knekket. For Herren er en Gud ¬som gjør gjengjeld, i fullt mål gir han igjen.

⁵⁷Jeg gjør deres høvdinger ¬og vismenn drukne, deres stattholdere, styresmenn ¬og krigere med. De skal falle i en evig søvn, som de ikke våkner av, ¬sier Kongen — Herren, Allhærs Gud, ¬er hans navn.

⁵⁸Så sier Herren, Allhærs Gud: Babylons tykke murer skal rives ned til grunnen og de høye portene brennes. Så har folkene ingen ting igjen ¬for sitt strev, det slekter har stridd med, ¬går opp i flammer.

⁵⁹Dette er det oppdrag profeten Jeremia gav Seraja, sønn av Neria, Maksejas sønn, da han drog til Babylonia sammen med Juda-kongen Sidkia, i det fjerde året han var konge. Det var Seraja som sørget for innkvartering.

⁶⁰Jeremia hadde skrevet opp i en bok all den ulykke som skulle ramme Babylon. Det er alle de ordene som her er skrevet om byen.

⁶¹Jeremia sa til Seraja: Når du kommer til Babylon, skal du sørge for å lese opp alt dette.

⁶²Du skal si: «Herre, du har talt mot dette stedet og truet med å ødelegge det, så ingen kan bo der, verken folk eller fe. Det skal bli til ørken for alltid.»

⁶³Når du så er ferdig med å lese opp denne boken, skal du binde en stein til den, kaste den ut i Eufrat

⁶⁴og si: «Slik skal Babylon synke og aldri komme opp igjen.» For jeg sender ulykke over byen. Her ender Jeremias ord.