Read Norwegian 1978 Jeremia 6 Bible Online

Jeremia 6 - Norwegian 1978 bible

Jeremia 6

¹Berg dere, ¬Benjamins sønner, kom dere bort fra Jerusalem! Blås i horn i Tekoa, reis en merkestang ¬på Bet-Hakkerem! [20] en veldig ødeleggelse.

²Jeg gjør ende på Sions datter, den fine, forvente damen. [21]

³Til henne skal gjetere komme med saueflokkene sine. De slår opp telt omkring henne og hver beiter snaut sitt stykke.

⁴«Lys hellig krig mot henne! Kom, vi angriper ¬midt på dagen!» «Ve oss, det lir mot kveld, og skyggene blir lange.»

⁵«Kom, så går vi til angrep i natt og ødelegger byens borger.»

⁶Så sier Herren, Allhærs Gud: Fell trær og bygg opp en voll til beleiringen av Jerusalem! Byen skal kreves til regnskap, den er full av vold og urett.

⁷Som en kilde ¬lar vannet strømme fram, lar byen ondskapen strømme. Der hører en om vold og ran; stadig ser jeg lidelse og sår.

⁸Jerusalem, ta lærdom av dette, ellers vender jeg meg fra deg og gjør deg til en ørken, til et land der ingen kan bo.

⁹Så sier Herren, Allhærs Gud: Hold etterhøst som på et vintre, hold etterhøst på Israels rest! Gå over rankene igjen ¬med hånden lik en som plukker druer!

¹⁰«Hvem skal jeg tale til og advare slik at de hører det? Deres ører er uomskåret, de kan ikke høre etter. De driver spott ¬med Herrens ord og bryr seg ikke om det. [22]

¹¹Men jeg er fylt ¬av Herrens harme. Jeg greier ikke ¬å holde den tilbake.» Så øs den ut over barna på gaten og over hele ungdomsflokken! Både mann og kvinne ¬skal fanges, gamle menn og oldinger.

¹²Husene deres ¬skal overgis til andre, jordene og kvinnene med. For nå rekker jeg hånden ut mot dem som bor i landet, lyder ordet fra Herren.

¹³Alle sammen, små og store, søker urett vinning. Profeter og prester ¬farer alle med svik.

¹⁴Lettvint vil de lege skaden i mitt folk når de sier: «Fred, fred!» — og så er det ingen fred.

¹⁵De skal bli til skamme, for de har gjort avskyelige ting. Likevel skjemmes de ikke, de eier ikke skam i livet. Derfor skal de falle ¬som de andre; på den tid jeg krever dem ¬til regnskap, skal de stupe, sier Herren.

¹⁶Så sa Herren: Still dere på veiene og se! Spør etter de gamle stiene, etter veien til det gode! Gå på den, så finner dere hvile. Men de svarte: ¬«Vi vil ikke gå der.»

¹⁷Jeg satte vaktmenn over dere ¬og sa: «Lytt når hornet gjaller!» Men de svarte: ¬«Vi vil ikke lytte.» [23]

¹⁸Hør derfor, dere folkeslag, og dere som er samlet, merk dere det ¬som skal skje iblant dem.

¹⁹Lytt, du jord! Nå fører jeg ulykke ¬over dette folket, en frukt av deres onde tanker. For de lyttet ikke til mine ord og ringeaktet min lov.

²⁰Hva skal jeg med røkelse ¬fra Saba og det beste krydder ¬fra fjerne land? Brennofrene dere bringer, ¬vil jeg ikke ha, slaktofrene ¬bryr jeg meg ikke om.

²¹Derfor sier Herren: Se, jeg legger snublesteiner for dette folket, så det faller; fedre og sønner skal miste livet, granne skal dø sammen med granne.

²²Så sier Herren: Det kommer et folk ¬fra landet i nord, et mektig folk bryter opp fra jordens ytterste ende. [24]

²³Spyd og bue har de i hånden, grusomme er de ¬og skåner ingen. Larmen av dem lyder ¬som havdur, på hester kommer de ridende. Rustet som stridsmenn ¬rykker de fram imot deg, Sions datter.

²⁴Da vi hørte ryktet om dem, ble våre hender kraftløse. Vi ble grepet av angst, vi skalv som en ¬fødende kvinne.

²⁵Gå ikke ut på marken og ferdes ikke på veien; for fienden har sverd, rundt omkring rår redsel.

²⁶Bind sørgeplagg om deg, ¬mitt folk, og velt deg i støvet! Hold sørgehøytid ¬med bitter klage som når det eneste barnet dør. For brått skal han som herjer, komme over dere.

²⁷Jeg har satt deg ¬til å prøve mitt folk lik en som prøver gull; du skal kjenne ¬og prøve deres ferd.

²⁸Trassige opprørere er de alle, de går rundt og baktaler folk; de er som bronse og jern og bærer seg ondt at, ¬alle sammen.

²⁹Belgen blåser, men blyet er uberørt av ilden. Det nytter ikke å smelte, de onde skilles ikke ut.

³⁰De skal kalles vraket sølv, for Herren har vraket dem.