Read Norwegian 1978 Jeremia 8 Bible Online

Jeremia 8 - Norwegian 1978 bible

Jeremia 8

¹På den tid, lyder ordet fra Herren, skal de ta knoklene av Juda-kongene og deres høvdinger, knoklene av prestene og profetene og innbyggerne i Jerusalem ut av gravene

²og strø dem ut for solen, månen og hele himmelens hær, som de elsket, dyrket og holdt seg til, og som de spurte til råds og bøyde seg for i tilbedelse. De skal ikke bli samlet og gravlagt; til gjødsel på marken skal de bli.

³Likevel skal alle som blir igjen av denne onde ætt, på alle de stedene jeg driver dem bort til, velge døden framfor livet, lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud.

⁴Du skal tale til dem: Så sier Herren: Hvem er det som faller ¬og ikke står opp, går bort og ikke vender tilbake?

⁵Hvorfor skal dette folket ¬i Jerusalem stadig falle fra? De holder fast ved sitt svik og vil slett ikke vende om.

⁶Jeg har lyttet og hørt etter. Det er ikke sant, det de sier. Ingen angrer sin ondskap og sier: «Hva har jeg gjort!» Alle løper vilt av sted som en hest stormer fram ¬i strid.

⁷Selv storken under himmelen kjenner sine faste tider; turtelduen, svalen og trosten passer tiden da de skal komme. Men folket mitt kjenner ikke den rett som Herren krever.

⁸Hvordan kan dere si: ¬«Vi er vise, vi har Herrens lov hos oss»? Skriverne har jo forfalsket den med sin løgngriffel.

⁹De vise skal stå der med skam, de blir slått av skrekk ¬og fanges i snaren. De har forkastet Herrens ord. Hva hjelper da deres visdom?

¹⁰Derfor gir jeg deres koner ¬til andre, deres marker til nye eiere. For alle sammen, små og store, søker urett vinning. Profeter og prester ¬farer alle med svik.

¹¹Lettvint vil de lege skaden i mitt folk når de sier: «Fred, fred!» — og så er det ingen fred.

¹²De skal bli til skamme, for de har gjort avskyelige ting. Likevel skjemmes de ikke, de eier ikke skam i livet. Derfor skal de falle ¬som de andre; på den tid ¬jeg krever dem til regnskap, skal de stupe, sier Herren.

¹³Nå vil jeg høste dem inn, lyder ordet fra Herren. Men det er ingen druer ¬på vinranken og ingen fikener på fikentreet; bladene er visnet. Jeg vil gi dem igjen etter den frukt de bærer.

¹⁴Hvorfor sitter vi stille? ¬Kom sammen! La oss heller dra inn ¬i befestede byer og gå til grunne der! For Herren vår Gud ¬lar oss gå til grunne, han lar oss drikke giftig vann; for vi har syndet mot Herren.

¹⁵Vi håpet på fred og lykke, men det kommer ikke noe godt; vi ventet en tid med legedom, men se, det er redsel som rår.

¹⁶Lyden av fiendens ¬fnysende hester høres helt fra Dan. Når hans hingster vrinsker, skjelver hele landet. De kommer og eter opp landet, og alt som er i det, byen og dem som bor der.

¹⁷Ja, jeg sender mot dere slanger, giftige ormer ¬som ingen kan mane bort. De skal bite dere, ¬lyder ordet fra Herren.

¹⁸Jeg er tynget av ulegelig sorg, mitt hjerte er sykt.

¹⁹Hør nødropet fra mitt folk rundt omkring i landet! Er ikke Herren på Sion, er ikke byens konge der? Hvorfor har de krenket meg med sine gudebilder, med fremmede guder ¬som ingenting er?

²⁰Skurden er over, ¬sommeren slutt, men vi er ikke blitt berget.

²¹Jeg er nedbrutt ¬fordi mitt folk er knekket; jeg har sorg, ¬og gru har grepet meg.

²²Finnes det ikke balsam i Gilead, er det ingen lege der? Hvorfor gror da ikke såret som mitt folk har fått?