Read Norwegian 1978 Klagesangene 1 Bible Online

Klagesangene 1 - Norwegian 1978 bible

Klagesangene 1

¹Å, hvor ensom hun sitter, byen som før var ¬så folkerik. Hun som var stor blant ¬folkene, sitter nå som enke. Fyrstinnen blant landene må gjøre tvangsarbeid. [1]

²Hun gråter sårt om natten, tårene renner på hennes kinn. Blant alle sine elskere har hun ingen som trøster. Alle vennene har sviktet og er blitt hennes fiender. [2]

³Bort fra landet er Juda ført, ut av nød og tung trelldom. Nå bor hun blant folkene og finner ikke ro. Alle forfølgerne ¬nådde henne igjen midt i trengslene.

⁴Veiene til Sion sørger, for det kommer ingen ¬til høytidene. Alle portene i byen er øde, og prestene der må sukke. De unge pikene er bekymret, og selv har hun bitter sorg.

⁵Hennes motstandere ¬har makten, fiendene kjenner seg trygge. Herren har latt henne lide fordi hennes synder ¬var mange. Hennes barn ¬måtte gå i fangenskap, de ble ført bort av fienden.

⁶Sions datter har mistet all den prakt hun hadde. Hennes stormenn ligner hjorter som ikke finner beite. Kraftløse gikk de av sted foran ham som drev dem.

⁷I sin nød og hjemløshet må Jerusalem minnes all den herlighet hun hadde helt fra gammel tid. Men folket falt for fiendehånd, hun hadde ingen til å hjelpe. Fiendene så på henne og lo fordi det var ute med henne.

⁸Jerusalem har syndet grovt, og derfor blir hun avskydd. Alle som æret henne, viser nå forakt, for de har sett henne naken. Selv må hun sukke ¬og vende seg bort.

⁹Urenheten viser seg ¬på hennes slep; hun hadde ikke tenkt ¬det skulle ende slik. Ufattelig dypt har hun sunket, og ingen trøster henne. «Herre, se min nød, se hvordan fienden triumferer.»

¹⁰Fienden strakte hånden ut etter alle hennes skatter. kom inn i hennes helligdom, enda du hadde nektet dem å være med i din menighet.

¹¹Hele hennes folk må sukke, de leter etter brød. De bytter sine skatter bort ¬mot mat for å berge livet. «Se, Herre, og legg merke til hvor foraktet jeg er.»

¹²Å, alle dere som går forbi ¬på veien, gi akt og se ¬om det finnes en smerte lik den som har rammet meg, den som Herren ¬har latt meg lide på sin brennende vredes dag.

¹³Herren sendte ild fra det høye, den gikk meg ¬gjennom marg og ben. Han spente ut garn ¬for mine føtter og støtte meg tilbake. Han har gjort meg ensom ¬og forlatt, jeg lider hele dagen.

¹⁴Han voktet på mine synder, som var knyttet sammen ¬i hans hånd. De lå som et åk på min nakke og har knekket min kraft. Herren har gitt meg i hendene ¬på folk som jeg ikke kan stå meg imot.

¹⁵Herren har slått vrak på alle de helter ¬som fantes hos meg. Han kalte sammen ¬en flokk imot meg, han ville knuse ¬mine unge menn. I vinpressen har Herren tråkket Juda, den unge jomfru.

¹⁶Dette er det jeg gråter for, tårene strømmer fra mine øyne. De som kunne trøste ¬og gi meg livsmot, er langt borte fra meg. Det er ute med mine barn, fienden var for sterk.

¹⁷Sion strekker hendene ut, men det er ingen ¬som trøster henne. Til strid mot Jakob ¬har Herren mønstret alle hans fiender ¬rundt omkring. Av dem er Jerusalem ¬blitt avskydd som en uren kvinne.

¹⁸Herren har handlet rettferdig, for jeg har trosset hans bud. Hør på meg, alle folk, og se hvor smertelig jeg lider. Mine unge piker og gutter måtte gå i fangenskap.

¹⁹Jeg ropte på mine elskere, men de sviktet meg. Mine prester og mine eldste omkom her i byen, mens de lette etter mat for å berge livet.

²⁰Herre, se, jeg er i nød, det gjærer i mitt indre. Hjertet vender seg i meg, fordi jeg var trassig og ulydig. Ute har sverdet ¬drept mine barn, inne i huset rår døden.

²¹De hører at jeg sukker, og ingen trøster meg. Alle mine fiender ¬hører om min ulykke og gleder seg over ¬at du har voldt den. La den komme, ¬den dagen du varslet, så det går dem like ille som meg.

²²La all deres ondskap ¬komme deg for øye! Gjør med dem ¬som du gjorde med meg på grunn av alle mine synder. For mine sukk er mange, og mitt hjerte er sykt.