Read Norwegian 1978 Klagesangene 3 Bible Online

Klagesangene 3 - Norwegian 1978 bible

Klagesangene 3

¹Jeg er en mann ¬som har opplevd nød, Herren brukte staven i harme.

²Han har drevet og ført meg inn i mørke uten lysning.

³Ja, mot meg ¬har han vendt sin hånd hele dagen, gang på gang.

⁴Han lot mitt kjøtt ¬og min hud tæres bort og knuste mine ben.

⁵Han bygde opp mot meg en mur av bitterhet og møye.

⁶På mørke steder lot han meg bo, lik dem som døde ¬for lenge siden.

⁷Han murte meg inne, ¬så jeg ikke slapp ut, og la meg i tunge bronselenker.

⁸Selv når jeg skrek ¬og ropte om hjelp, lukket han øret for min bønn.

⁹Han sperret mine veier ¬med tilhoggen stein og gjorde stiene krokete ¬for meg.

¹⁰Han voktet på meg ¬som en bjørn, som en løve fra sitt skjulested.

¹¹Han førte meg på villspor ¬og lammet meg, jeg ble stiv av skrekk.

¹²Han spente buen ¬og stilte meg opp som mål for sine piler.

¹³De piler han hadde i koggeret, sendte han inn i mine nyrer.

¹⁴Jeg ble til latter ¬for hele mitt folk, de spottet meg hele dagen.

¹⁵Han mettet meg med bitterhet og blandet malurt i mitt beger.

¹⁶Han gav meg småstein ¬å tygge på og trykket meg ned i støvet.

¹⁷Du støtte meg bort, ¬tok freden fra meg, jeg glemte hva lykke er.

¹⁸Jeg sa: Det er slutt på min ære og på det håp jeg hadde ¬til Herren.

¹⁹Tanken på min nød ¬og hjemløshet er som malurt og gift.

²⁰Likevel må jeg tenke på det, jeg er nedtrykt i min sjel.

²¹Men én ting ¬legger jeg meg på sinne, derfor har jeg håp:

²²Herrens miskunn er ikke forbi, hans barmhjertighet ¬tar ikke slutt.

²³Den er ny hver morgen, stor er din trofasthet.

²⁴Jeg sier: Herren er min lodd, derfor står mitt håp til ham.

²⁵Herren er god mot dem som venter på ham ¬og søker ham.

²⁶Det er godt å være stille og vente på hjelp fra Herren.

²⁷Det er godt for mannen å bære åk i sin ungdom.

²⁸Han skal sitte alene og tie når Herren legger byrder ¬på ham,

²⁹bøye seg ned ¬med munnen mot jorden, — kanskje er det håp —

³⁰snu kinnet til den som slår, og mette seg med vanære.

³¹For Herren støter ikke bort for alle tider.

³²Volder han sorg og plage, forbarmer han seg ¬i sin store troskap.

³³For Herren har ikke hjerte til å kue eller plage menneskene.

³⁴Når noen tråkker under fot alle fangene i landet,

³⁵fordreier retten for en mann like for øynene på Den Høyeste

³⁶eller gjør urett ¬mot noen i en sak, ser ikke Herren slikt?

³⁷Hvem kan tale slik ¬at noe hender hvis ikke Herren ¬har befalt det?

³⁸Skjer ikke både ondt og godt på Den Høyestes befaling?

³⁹Hvorfor klager et menneske ¬som lever? Enhver får sørge over sin synd.

⁴⁰La oss ransake ¬og prøve våre veier og vende om til Herren.

⁴¹La oss løfte våre hjerter ¬og hender til Gud i himmelen.

⁴²Vi har syndet og vært ulydige, og du har ikke tilgitt.

⁴³Du innhyllet deg i vrede, forfulgte og drepte oss ¬uten skånsel.

⁴⁴Du omgav deg med skyer, så ingen bønn nådde fram.

⁴⁵Du gjorde oss til skrap og skrot blant folkeslagene.

⁴⁶Alle våre fiender spiler opp gapet mot oss.

⁴⁷Gru og grav er blitt vår lodd, ødeleggelse og undergang.

⁴⁸Tårene strømmer ¬fra mine øyne fordi mitt folk er brutt sammen.

⁴⁹Tårene renner stadig ¬fra mitt øye, og det tar ikke slutt

⁵⁰før Herren skuer ned fra himmelen og ser det.

⁵¹Det gjør meg inderlig vondt å se alle kvinnene i min by.

⁵²De som var imot meg ¬uten grunn, jaget og jaget meg som en fugl.

⁵³De drev meg levende ¬i en fallgrav og kastet stein over meg.

⁵⁴Vannet flommet over hodet ¬på meg; jeg tenkte: ¬«Nå er det ute med meg.»

⁵⁵Herre, da ropte jeg ditt navn dypt nede fra graven.

⁵⁶Du hørte på meg da jeg bad: «Du må ikke lukke ørene for min bønn om befrielse.»

⁵⁷Du var nær da jeg kalte på deg; du sa: «Vær ikke redd!»

⁵⁸Herre, du har ført min sak, du løste meg ut, så jeg fikk leve.

⁵⁹Herre, du så den urett jeg led, og hjalp meg til min rett.

⁶⁰Du så deres store hevnlyst, alle deres onde planer mot meg.

⁶¹Herre, du har hørt ¬hvordan de spottet, alt det onde de planla mot meg.

⁶²Mine uvenner hvisker og murrer mot meg dagen lang.

⁶³Se, enten de sitter eller står, lager de nidviser mot meg.

⁶⁴Herre, du vil gi dem igjen for det de selv har gjort.

⁶⁵Du gjør deres hjerte hardt og sender forbannelse ¬over dem.

⁶⁶Du forfølger dem i vrede, utrydder dem ¬under Herrens himmel.