Read Norwegian 1978 Klagesangene 4 Bible Online

Klagesangene 4 - Norwegian 1978 bible

Klagesangene 4

¹Å, hvor gullet har mistet ¬sin glans, det fine gull er skjemt. De hellige steinene ¬ligger strødd på alle gatehjørner. [6]

²Å, Sions gjeve sønner, verd sin vekt i rent gull, nå aktes de bare som leirkar, som pottemakeren har laget.

³Selv sjakaler holder juret fram, så ungene får suge. Men kvinnene i mitt folk ¬er hjerteløse, de ligner strutsen på øde sletter. [7]

⁴Spedbarnas tunge henger fast ved ganen fordi de tørster. Småbarna tigger om brød, men ingen gir dem en bit.

⁵De som før spiste fine retter, ligger forkomne på gatene. De som før ble båret ¬på skarlagen, ligger nå på søppeldyngen.

⁶Det mitt folk ¬har gjort seg skyldig i, er verre enn synden i Sodoma, som ble lagt i grus ¬på et øyeblikk uten at noen løftet en hånd.

⁷Sions høvdinger var renere ¬enn snø og hvitere enn melk. Deres kropp var rødere ¬enn koraller, de så ut som safir.

⁸Nå ser de svartere ut enn sot, en kan ikke kjenne dem igjen ¬på gaten. De er bare skinn og ben, huden er blitt tørr som knusk.

⁹De som falt for sverd, ¬var bedre stilt enn de som sultet i hjel; for de tærtes bort og døde fordi jorden ikke gav grøde.

¹⁰Kvinner som før var milde ¬og kjærlige, kokte sine egne barn. Barna ble til føde for dem da mitt folk ble knust.

¹¹Herren gav sin harme fritt løp og utøste sin brennende vrede. På Sion tente han en ild som fortærte alt til grunnen.

¹²Ingen konge på jorden, nei, ingen i hele verden kunne tro at en motstander ¬eller fiende ville komme inn ¬gjennom Jerusalems porter.

¹³Det skjedde ¬fordi profetene syndet og prestene førte skyld ¬over seg. Blodet av rettferdige menn lot de flyte midt i byen.

¹⁴Som blinde streifet de omkring i gatene, tilsølt av blod, så ingen kunne røre klærne de hadde på seg.

¹⁵«Av veien! Uren!» ¬ropte folk til dem. «Av veien, av veien! Ikke rør!» Når de flykter ¬og flakker omkring, sies det blant folkeslagene: «De får ikke bli her lenger.»

¹⁶Herren selv har spredt dem, han enset dem ikke lenger. De tok ikke hensyn til prestene og hadde ingen medynk ¬med de gamle.

¹⁷Vi stirret fremdeles etter hjelp til øynene ble såre, ¬men forgjeves. Fra vårt vakttårn ¬speidet vi etter et folk som likevel ikke kunne hjelpe. [8]

¹⁸De lurte på våre fottrinn, så vi ikke kunne gå på gatene. Vår ende var nær, ¬vår tid var omme, ja, vår siste stund var kommet.

¹⁹De som forfulgte oss, ¬var raskere enn ørner i flukt ¬under himmelen. Over fjellene jaget de oss, i ødemarken lurte de på oss.

²⁰Vår livsånde, Herrens salvede, ble fanget i deres fallgraver. Det var om ham vi tenkte: «I ly av ham ¬skal vi leve blant folkene.» [9]

²¹Fryd og gled deg, ¬Edoms datter, du som bor i landet Us. Også til deg ¬skal det rekkes et beger; du skal bli drukken ¬og kle deg naken. [10]

²²Din skyld er betalt, ¬du Sions datter, han vil ikke føre deg ¬bort igjen. Men din misgjerning ¬straffer han, Edom, dine synder avslører han.