Read Norwegian 1978 Esekiel 11 Bible Online

Esekiel 11 - Norwegian 1978 bible

Esekiel 11

¹Nå løftet ånden meg opp og førte meg til østporten i Herrens hus, den som vender mot øst. Ved inngangen til porten så jeg tjuefem menn, og midt iblant dem så jeg Ja’asanja, sønn av Assur, og Pelatja, sønn av Benaja, som var høvdinger over folket.

²«Menneske!» sa Herren til meg. «Dette er de mennene som tenker ut ondskap og gir dårlige råd her i byen.

³De sier: Det haster ikke med å bygge hus. Byen er gryten, og vi er kjøttet. [26]

⁴Tal derfor profetord mot dem! Tal profetisk, menneske!»

⁵Da kom Herrens Ånd over meg og bød at jeg skulle si: Så sier Herren: Slik taler dere, Israels ætt, og jeg kjenner de tanker som stiger opp i dere.

⁶Dere har drept så mange her i byen at gatene er fulle av falne.

⁷Derfor sier Herren Gud: De som dere drepte og lot ligge i byen, de er kjøttet, og byen er gryten. Men dere skal jeg føre ut av den.

⁸Dere frykter for sverdet, og jeg lar sverdet komme mot dere, lyder ordet fra Herren Gud.

⁹Jeg fører dere ut av byen, overgir dere til fremmede og fullbyrder dommen over dere.

¹⁰Dere skal falle for sverd; ved Israels grense vil jeg holde dom over dere. Da skal dere sanne at jeg er Herren.

¹¹Byen skal ikke være en gryte for dere, og dere skal ikke være kjøttet i den. Ved Israels grense vil jeg dømme dere.

¹²Da skal dere sanne at jeg er Herren. Dere fulgte ikke mine forskrifter og holdt ikke mine lover, men levde etter de lovene som folkene omkring dere hadde.

¹³Mens jeg talte profetisk, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da kastet jeg meg ned med ansiktet mot jorden og ropte med høy røst: «Å, Herre Gud, vil du gjøre ende på det som er igjen av Israel?»

¹⁴Herrens ord kom til meg, og det lød så:

¹⁵Menneske! Dine brødre, de menn som er bortført sammen med deg, hele denne ætten av Israel, om dem sier innbyggerne i Jerusalem: «De er langt borte fra Herren. Vi har fått landet til eiendom.»

¹⁶Derfor skal du si: Så sier Herren Gud: Da jeg førte dem langt bort, blant folkeslagene, og spredte dem i landene, ble jeg bare i liten monn en helligdom for dem i landene de kom til.

¹⁷Derfor skal du si: Så sier Herren Gud: Jeg vil samle dere ute blant folkene, føre dere sammen fra de landene dere er spredt i, og gi dere Israels land.

¹⁸Når de kommer dit, skal de ta bort fra byen alle de avskyelige gudebildene og all den styggedom som fins der.

¹⁹Da vil jeg gi dem et nytt hjerte, og la dem få en ny ånd. Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dem et kjøtthjerte isteden. [27]

²⁰Så skal de følge mine forskrifter og ta vare på mine lover og leve etter dem. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.

²¹Men de som i hjertet følger sine avskyelige guder og all den andre styggedommen, dem gir jeg igjen for det de har gjort, lyder ordet fra Herren Gud.

²²Da løftet kjerubene sine vinger, og hjulene fulgte med. Høyt oppe over dem tronet Israels Guds herlighet.

²³Nå steg Herrens herlighet opp fra byen og stanset på det fjellet som ligger øst for den.

²⁴Ånden løftet meg opp og tok meg med til de bortførte i Kaldea. Dette skjedde ved Guds Ånd, i et syn. Så ble synet jeg hadde hatt, borte for meg.

²⁵Og jeg talte til de bortførte alle de ord som Herren hadde åpenbart for meg i synet.