Read Norwegian 1978 Esekiel 22 Bible Online

Esekiel 22 - Norwegian 1978 bible

Esekiel 22

¹Herrens ord kom til meg, og det lød så:

²Du menneske, vil du dømme byen som har blodskyld? Da skal du la den få vite om all sin styggedom. [55]

³Du skal si: Så sier Herren Gud: Å, for en by! Du lar blodet flyte i gatene, så din tid må komme, og lager deg avskyelige gudebilder, så du blir uren.

⁴Med blodet du lot flyte, har du pådratt deg skyld, og ved gudebildene du laget, er du blitt uren. Du har gjort det slik at dine dager nærmer seg, at tiden kommer da dine år tar slutt. Derfor gjør jeg deg til spott og spe for folkeslag, ja for folk i alle land.

⁵Både langt borte og nær ved skal folk spotte deg, du som har skjemt ut navnet ditt og er full av forvirring.

⁶Se, Israels ledere som er i deg, du by, bruker alle sin makt til å utøse blod.

⁷Dine innbyggere forakter far og mor; de bruker vold mot innflytterne og er harde mot farløse og enker.

⁸Mine helligdommer forakter du, og mine hviledager vanhelliger du.

⁹Det er folk i deg som baktaler andre og vil ta deres liv. De spiser offerkjøtt på haugene dine og gjør andre skammelige ting.

¹⁰De har omgang med sin fars kone og krenker kvinner som har menstruasjon.

¹¹Én gjør skammelige ting med sin nestes kone, en annen skjender sin svigerdatter, og en tredje krenker sin søster som er datter av hans egen far.

¹²Noen tar imot bestikkelser for å ta menneskeliv. Du tar renter og driver åger. Du gjør urett og vold mot din neste. Men du glemmer meg, lyder ordet fra Herren Gud.

¹³Nå slår jeg hendene sammen, fordi du har skaffet deg urett vinning, og fordi du har latt blod flyte.

¹⁴Kan du holde motet oppe og ha styrke i hendene den dagen jeg griper inn mot deg? Det er jeg, Herren, som har talt, og jeg skal sette det i verk.

¹⁵Jeg sprer deg blant folkeslagene og strør deg ut i landene. Og jeg befrir deg helt for din urenhet.

¹⁶Rett for øynene på folkeslag blir du vanæret for det du har gjort. Da skal du sanne at jeg er Herren.

¹⁷Herrens ord kom til meg, og det lød så:

¹⁸Menneske, for meg er israelittene blitt som slagg. Alle er de som kobber, tinn, jern og bly i en smelteovn. Som slagg blant sølv er de blitt.

¹⁹Derfor sier Herren Gud: Fordi dere alle er blitt som slagg, vil jeg samle dere i Jerusalem.

²⁰Likesom en samler sølv, kobber, jern, bly og tinn i en smelteovn og så tenner opp ild for å smelte dem, slik vil jeg i min vrede og harme samle dere, legge dere i ovnen og smelte dere.

²¹Når jeg samler dere og lar min vredes ild flamme mot dere, skal dere smelte i den.

²²Som sølvet smeltes i ovnen, slik skal også dere smeltes. Da skal dere få sanne at jeg, Herren, har latt min vrede gå ut over dere.

²³Herrens ord kom til meg, og det lød så:

²⁴Menneske, si til Juda: Du er et land som ikke ble renset og ikke fikk regn på vredens dag.

²⁵Dine ledere lignet brølende løver som river sitt bytte i stykker. De slukte mennesker, tok rikdom og kostbarheter og gjorde mange i landet til enker.

²⁶Prestene der gjorde vold på min lov og vanhelliget mine helligdommer. De gjorde ikke forskjell på det som er hellig og det som ikke er hellig, og lærte ikke folk å skille mellom urent og rent. De lukket øynene for mine hviledager. Slik ble jeg vanhelliget iblant dem.

²⁷Stormennene i landet lignet ulver som river sitt bytte i stykker. De lot blodet flyte og tok menneskeliv for å skaffe seg urettmessig vinning.

²⁸Profetene strøk kalk på veggene for dem. De hadde falske syner og spådde løgn, når de sa til dem: «Så sier Herren Gud», enda Herren ikke hadde talt.

²⁹Folket i landet øvet vold og drev med rov og ran. De var harde mot arme og fattige, og i strid med lov og rett undertrykte de innflytterne.

³⁰Jeg lette blant dem etter en mann som kunne tjene meg ved å bygge opp muren og stille seg i revnene til forsvar av landet, så det ikke skulle bli ødelagt. Men jeg fant ikke noen.

³¹Så lot jeg min vrede gå ut over dem, gjorde ende på dem med min brennende harme. Jeg lot deres gjerninger ramme dem selv, lyder ordet fra Herren Gud.