Read Norwegian 1978 Esekiel 26 Bible Online

Esekiel 26 - Norwegian 1978 bible

Esekiel 26

¹I det ellevte året, på den første dagen i den første måneden, kom Herrens ord til meg, og det lød så: [63]

²Menneske, Tyrus har sagt ¬om Jerusalem: «Ha-ha! Folkenes port ¬er sprengt; nå er det jeg som overtar. Jeg blir rik, ¬mens den ligger øde.»

³Derfor sier Herren Gud: Se, jeg kommer ¬imot deg, Tyrus. Jeg fører mange folkeslag ¬mot deg, likesom havet ¬lar bølgene velte fram.

⁴De ødelegger murene ¬omkring Tyrus og river ned tårnene der. Jeg feier bort moldjorden i byen og gjør den til et nakent berg.

⁵Den skal bli en tørkeplass ¬for garn, der den ligger ute i havet. For jeg har talt, ¬sier Herren Gud. Den skal bli et bytte ¬for andre folk, [64]

⁶og i datterbyene på fastlandet skal menneskene bli drept ¬med sverd. De skal få sanne ¬at jeg er Herren.

⁷Ja, så sier Herren Gud: Jeg lar Babels konge, ¬Nebukadnesar, han som er konge over konger, dra mot Tyrus fra nord, med hester og vogner og ryttere og med en veldig hær.

⁸I dine datterbyer på fastlandet skal han drepe folk med sverd. Han skal bygge skanser, kaste opp en voll omkring deg og reise skjoldtak mot deg.

⁹Så støter han stormbukken ¬mot dine murer og bryter tårnene ¬med jernredskap.

¹⁰Han har så mange hester at støvet fra dem skal dekke deg. Ved larmen av ryttere ¬og vognhjul skal dine murer skjelve når han trenger inn ¬gjennom dine porter, slik en drar inn i en hærtatt by.

¹¹Med hovene av sine hester tramper han alle dine gater ned. Han dreper ditt folk med sverd og styrter dine sterke søyler ¬til jorden.

¹²Så røver de din rikdom og tar dine varer som bytte. De bryter ned dine murer og river dine herlige hus. Steiner, bjelker og grus kaster de på sjøen.

¹³Da gjør jeg slutt ¬på dine støyende sanger, dine lyrer skal ikke høres mer.

¹⁴Jeg gjør deg til et nakent berg, du blir en tørkeplass for garn. Aldri skal du bygges opp igjen. Det er jeg som har talt, lyder ordet fra Herren Gud.

¹⁵Så sier Herren Gud til Tyrus: Sannelig, kystene skal skjelve når du faller ¬med bulder og brak, når de som er gjennomboret, ¬stønner, og mange blir drept i byen.

¹⁶Da skal alle fyrstene ved havet stige ned fra sine troner, legge bort sine kapper og ta av seg de fargerike klærne. De rammes av redsel ¬og setter seg på jorden; de skjelver stadig ¬og grøsser når de ser deg. [65]

¹⁷Så stemmer de i en klagesang ¬over deg: forsvunnet fra havet, ¬du lovpriste by! Byen og dens folk ¬hadde makten på havet, spredte redsel blant alle ¬som bodde omkring.

¹⁸Kystene skjelver ¬den dagen du faller, øyene i havet blir grepet ¬av skrekk fordi det endte slik med deg.

¹⁹For så sier Herren Gud: Når jeg gjør deg til en herjet by, lik byer som det ikke bor folk i, når jeg lar storhavet stige så veldige vannmasser ¬dekker deg,

²⁰da fører jeg deg ned med dem som går i graven, ned til folk som levde før. Jeg lar deg bo i landet ¬der nede, som ligner ruiner ¬fra gamle dager, sammen med dem ¬som er gått i graven. Du skal ikke vende tilbake og få noen plass ¬i de levendes land.

²¹Jeg gjør deg ¬til et skremmende sted, du skal ikke mer være til. Folk skal lete, ¬men aldri mer finne deg, lyder ordet fra Herren Gud.