Read Norwegian 1978 Esekiel 28 Bible Online

Esekiel 28 - Norwegian 1978 bible

Esekiel 28

¹Herrens ord kom til meg, og det lød så:

²Menneske, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Hovmodig er ditt hjerte, når du sier: «Jeg er en gud og sitter på et gudesete i havet.» Du er bare et menneske ¬og ikke en gud, likevel føler du deg som en gud.

³Se, du er visere enn Daniel, det skjulte er ikke dunkelt ¬for deg.

⁴Med visdom og vett ¬har du skaffet deg rikdom; i dine skattkamre ¬har du samlet gull og sølv.

⁵Med din store klokskap i handel øket du din rikdom; men rikdommen ¬gjorde deg hovmodig.

⁶Derfor sier Herren Gud: Fordi du føler deg som en gud,

⁷se, derfor sender jeg imot deg fremmede, hensynsløse ¬folkeslag. Til tross for ¬din prektige visdom trekker de sverdet mot deg og vanhelliger deg ¬i din strålende glans.

⁸De styrter deg ned i graven; midt i havet skal du dø, lik folk som blir slått i hjel.

⁹Vil du da si at du er en gud, ansikt til ansikt ¬med dine drapsmenn? Du er ingen gud, ¬men bare et menneske i dine banemenns vold.

¹⁰Som de uomskårne skal du dø ved fremmede menneskers ¬hånd. For jeg har talt, ¬sier Herren Gud.

¹¹Herrens ord kom til meg, og det lød så:

¹²Menneske, stem i en klagesang over kongen av Tyrus og si til ham: Så sier Herren Gud: Du var fullkommenhetens segl, full av visdom og skjønnhet.

¹³Du bodde i Eden, Guds hage, og var dekket ¬av alle slags edelstener: rubin, topas og diamant, krysolitt, karneol og jade, safir, turkis og smaragd. Dine håndtrommer og smykker var innlagt med gull; de ble gjort i stand den dagen du ble født. [80]

¹⁴Jeg gjorde deg til en strålende og vernende kjerub. Du var på det hellige gudefjell og vandret ¬mellom funklende steiner.

¹⁵Fra den dagen du ble født, var du hel i din ferd, inntil det ble funnet urett ¬hos deg.

¹⁶Din store handel førte med seg at du ble fylt av vold ¬og begynte å synde. Da støtte jeg deg bort ¬fra gudefjellet og gjorde ende på deg, du vernende kjerub, mellom de funklende steiner.

¹⁷Din skjønnhet ¬gjorde deg hovmodig, og fordi du var så strålende, forspilte du din visdom. Da kastet jeg deg til jorden og overgav deg til konger, så de kunne se på deg ¬med skadefryd.

¹⁸Med all din skyld ¬og din urett i handel vanhelliget du ¬dine helligdommer. Så sendte jeg ild imot deg, og den gjorde ende på deg. Jeg lot deg bli til aske på jorden for øynene på alle som så deg.

¹⁹Alle blant folkene ¬som kjente deg, grøsset ved synet av deg. Du er blitt til skrekk og gru, og borte er du for alltid.

²⁰Herrens ord kom til meg, og det lød så:

²¹Menneske, vend deg mot Sidon og tal profetord mot byen!

²²Du skal si: Så sier Herren Gud: Se, nå kommer jeg mot deg, ¬Sidon; jeg vil vise min guddomsmakt ¬på deg. Folket skal sanne at jeg er Herren, når jeg holder dom over byen og åpenbarer min hellighet ¬i den.

²³Jeg sender pest inn i byen og lar blodet flyte i gatene. Menn blir drept, de faller for sverd som rettes mot byen ¬fra alle kanter. Da skal de sanne ¬at jeg er Herren.

²⁴Israelittene ¬skal ikke lenger plages av tagger som stikker ¬og torner som svir, av grannefolk ¬som forakter dem. De skal sanne at jeg er Herren.

²⁵Så sier Herren Gud: Når jeg samler israelittene fra de folkene de er spredt iblant, vil jeg åpenbare min hellighet blant dem for øynene på de andre folkene. De skal få bo i sitt land, det som jeg gav min tjener Jakob.

²⁶Ja, der skal de bo i trygghet, bygge hus og plante vingårder. De skal bo trygt, mens jeg holder dom over alle grannefolkene som forakter dem. Da skal de sanne at jeg er Herren deres Gud.