Read Norwegian 1978 Esekiel 7 Bible Online

Esekiel 7 - Norwegian 1978 bible

Esekiel 7

¹Herrens ord kom til meg, og det lød så:

²Du menneske skal si: Så sier Herren Gud til Israels land: Enden kommer! Enden kommer for landet, helt til de ytterste grenser.

³Nå kommer enden for deg, når jeg lar min vrede gå ut over deg. Jeg dømmer deg for din ferd og gir deg igjen for all din styggedom.

⁴Jeg vil ikke ha medlidenhet med deg og ikke skåne deg. Du skal få igjen for din ferd, og din styggedom skal komme over deg selv. Da skal dere sanne at jeg er Herren.

⁵Så sier Herren Gud: Se, ulykke følger på ulykke.

⁶Enden kommer, ja, den kommer. Se, enden kommer for deg!

⁷Nå er det din tur, du som bor i landet. Tiden er kommet, dagen er nær! Forvirring rår, og ingen gledesrop lyder over fjell. [18]

⁸Nå om en liten stund lar jeg min harme gå ut over deg og fullbyrder vredesdommen over deg. Jeg dømmer deg for din ferd og gir deg igjen for all din styggedom.

⁹Jeg vil ikke ha medlidenhet med deg og ikke skåne deg. Du skal få igjen for din ferd, og din styggedom skal komme over deg selv. Da skal dere få sanne at det er jeg, Herren, som slår.

¹⁰Se, dagen er kommet! Nå kommer turen til deg. Riset blomstrer, frekkheten gror.

¹¹Voldsferd reiser seg og blir til et ris for de gudløse. Det blir ingenting igjen av dem, ingenting av deres støyende flokk og ingenting av deres rikdom. Det er ingen herlighet hos dem.

¹²Tiden er kommet, dagen er nær! Den som kjøper, skal ikke være glad, og den som selger, skal ikke sørge. For harmen går ut over hele den støyende flokken i byen.

¹³Selgeren får ikke vende tilbake til det han har solgt, selv om han blir i live. For spådommen om hele flokken skal ikke tas tilbake. På grunn av sin synd kan ingen trygge sitt liv.

¹⁴De blåser i horn og gjør alt klart; men ingen drar ut i strid. For min harme går ut over hele flokken. [19]

¹⁵Ute rammer sverdet, inne rår sykdom og sult. Den som er ute på marken, må dø for sverd, og den som er i byen, fortæres av sykdom og sult.

¹⁶Om noen slipper unna og kommer seg til fjells, som duer i dalene, skal de alle dø, enhver for sin egen synd.

¹⁷Alle hender blir slappe, og alle knær blir som vann.

¹⁸De binder sørgeplagg om seg, de skjelver over hele kroppen. Alle ansikter rødmer av skam, og alle hoder blir raket snaue.

¹⁹De kaster sitt sølv i gatene, og gullet regner de for skrap. Verken sølvet eller gullet berger dem på Herrens vredesdag. Med det kan de ikke stille sin sult og ikke fylle sin mage. Men det har fått dem til å falle i synd.

²⁰De ble stolte av sine praktfulle smykker, og de laget seg avskyelige gudebilder av dem. Derfor gjør jeg alt til skrap for dem.

²¹Jeg gir det som rov i fremmedes hender, som bytte til de gudløse på jorden; og de skal vanære det.

²²Jeg vender ansiktet bort fra dem. Da skal min helligdom bli vanhelliget. Røvere skal bryte inn og vanhellige den.

²³Gjør lenkene ferdige! For landet er fullt av drapssaker, og byen er full av voldsverk.

²⁴Jeg lar de verste folkeslag komme og ta deres hus i eie. Jeg gjør ende på de sterkes stolthet, og helligdommene deres skal vanæres.

²⁵Redselen kommer, de søker redning, men finner den ikke.

²⁶Den ene ulykken skal følge den andre, rykte på rykte skal oppstå. De skal prøve å få syner hos profeten; det blir slutt på rettledning fra presten og på råd fra de eldste.

²⁷Da skal kongen sørge, høvdingen skal kle seg i skrekk, og alminnelige folk skal ryste på hånden av redsel. Jeg vil gå fram mot dem som de selv har gått fram, og dømme dem slik som de selv har dømt. Da skal de sanne at jeg er Herren.