Read Norwegian 1978 Joel 2 Bible Online

Joel 2 - Norwegian 1978 bible

Joel 2

¹Blås i horn på Sion, løft hærrop ¬på mitt hellige fjell, så alle i landet skjelver ¬av redsel! For Herrens dag er nær, ¬den kommer,

²en dag med mulm og mørke, en dag med skyer og skodde. Det kommer et stort ¬og mektig folk og brer seg som morgenrøden ¬på fjellet. Det har aldri hatt sin like og skal heller ikke få det fra slekt til slekt i alle år. [2]

³Foran det fortærer ild, og bakom slikker flammen. Foran er landet ¬som hagen i Eden, og bakom ligger en livløs ørken; ingen berger seg unna.

⁴Som hester er folket å se til, som hingster farer de fram.

⁵De sprenger fram ¬over åsryggene likesom larmende vogner, lik ild som knitrer i halmen, lik en veldig hær, ¬beredt til strid.

⁶Folkeslag skjelver for dem, hvert ansikt er blussende rødt.

⁷Som krigere styrter de fram, som stridsmenn ¬stormer de murer. Hver går strake veien fram og bøyer ikke av fra stien.

⁸De trenger ikke hverandre bort, hver mann holder sin plass. De styrter fram ¬mellom kastespyd og lar seg ikke stanse.

⁹De farer inn i byen, de stormer opp på muren, de trenger inn i husene. Gjennom vinduet går de ¬som tyver.

¹⁰Jorden skjelver foran dem, og himmelen rister. Sol og måne formørkes, og stjernene mister sin glans. [3]

¹¹Herren løfter sin røst foran den fylking han fører; for veldig er hans hær og tallrike de ¬som lyder hans ord. Ja, stor og skremmende ¬er Herrens dag, hvem kan holde den ut?

¹²Men selv nå, ¬lyder ordet fra Herren, vend om til meg ¬av et helt hjerte, med faste og gråt og klage!

¹³Riv ikke klærne sund, men la angeren rive i hjertet! Vend om til Herren deres Gud! For han er nådig ¬og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn; han kan endre sin plan så han ikke lar ulykken komme.

¹⁴Kanskje snur han om ¬og endrer sin plan og lar velsignelse bli tilbake — grødeoffer og drikkoffer ¬for Herren deres Gud.

¹⁵Blås i horn på Sion, lys ut en faste og kunngjør høytidssamling!

¹⁶Kall folket sammen ¬og innvi forsamlingen, la de gamle komme, ta småbarn og spedbarn med. La brudgommen gå ut ¬av sitt rom og bruden ut av sitt kammer!

¹⁷Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, ¬gråte og si: «Herre, spar ditt folk! Gjør ikke din eiendom til spott, la ikke fremmede herske ¬over dem! Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?»

¹⁸Da ble Herren fylt av brennende iver for sitt land og viste medynk med sitt folk.

¹⁹Og Herren svarte sitt folk: Jeg sender dere korn og vin ¬og olje, så dere kan bli mette. Aldri mer skal jeg gjøre dere til spott blant folkene.

²⁰Fienden fra nord vil jeg drive langt bort fra dere og jage ham til et tørt ¬og øde land, fortroppen til havet i øst, baktroppen til havet i vest. Stank og vond lukt ¬skal stige opp fra ham, for han satte seg fore ¬å gjøre storverk. [4]

²¹Frykt ikke, du åkerjord, fryd deg og vær glad! For det er Herren ¬som gjør storverk.

²²Frykt ikke, dere dyr på marken, for beitene ¬i ødemarken grønnes, og trærne gir sin frukt, fikentre og vintre bærer rikt.

²³Fryd dere, Sions sønner, gled dere i Herren deres Gud! For i rettferd ¬gir han dere høstregn, han sender dere regnskyll, høstregn og vårregn som før. [5]

²⁴Hver treskeplass fylles ¬med korn, pressekummene flyter over av druesaft og olje.

²⁵Jeg gir dere igjen for de årene da gresshoppesvermen herjet, og larven, gnageren og åmen, min store hær ¬som jeg sendte mot dere.

²⁶Dere skal spise og bli mette og prise Herren ¬deres Guds navn. For han handler underfullt ¬med dere, og mitt folk skal aldri ¬bli til skamme.

²⁷Dere skal få sanne at jeg er hos Israel. Jeg og ingen annen ¬er Herren deres Gud, og mitt folk skal aldri ¬bli til skamme.