Read Norwegian 1978 4. Mosebok 35 Bible Online

4. Mosebok 35 - Norwegian 1978 bible

4. Mosebok 35

¹Herren talte til Moses på slettene i Moab, ved Jordan, rett imot Jeriko. Han sa:

²Si til israelittene at de skal gi levittene byer å bo i, av den eiendommen de har fått. De skal også la dem få beitemarker rundt disse byene.

³Byene skal de ha til å bo i, og markene som hører til, skal være til beite for buskapen deres, for alle dyrene de eier.

⁴De markene dere gir levittene utenfor byene, skal nå tusen alen utover fra bymuren på alle kanter.

⁵Utenfor byen skal dere måle opp to tusen alen på østsiden, to tusen alen på sørsiden, to tusen alen på vestsiden og to tusen alen på nordsiden, slik at byen ligger midt imellom. Dette skal være deres bymarker.

⁶De byene som dere lar levittene få, skal være de seks tilfluktsstedene dere setter av for at drapsmenn kan flykte dit, og dessuten skal dere gi dem førtito andre byer. [61]

⁷I alt skal dere gi levittene førtiåtte byer med beitemarker.

⁸Og når dere lar dem få disse byene av israelittenes odelsjord, da skal dere ta flere fra de store stammene og færre fra de små. Hver stamme skal gi levittene byer i forhold til det land de har fått.

⁹Herren sa til Moses:

¹⁰Tal til israelittene og si: Når dere går over Jordan og kommer inn i Kanaan,

¹¹skal dere velge ut noen byer som skal være tilfluktssteder. Dit kan en drapsmann flykte når han har slått noen i hjel av vanvare.

¹²Disse byene skal være fristeder for den som flykter for blodhevneren, så drapsmannen ikke skal dø før han har stått til rette og fått sin dom av folket.

¹³Seks av de byene dere gir levittene, skal være slike fristeder.

¹⁴Tre av dem skal dere ta på østsiden av Jordan og de tre andre i Kanaan.

¹⁵Både israelitter og innflyttere og fremmede som bor blant dere, skal ha disse seks byene som tilfluktssteder, så enhver kan flykte dit når han har drept noen av vanvare.

¹⁶Den som slår noen i hjel med en gjenstand av jern, er en drapsmann, og drapsmannen skal dø.

¹⁷Hvis noen tar opp en stein som er stor nok til å drepe med, og slår en mann i hjel med den, da er han en drapsmann, og drapsmannen skal dø.

¹⁸Eller tar han et redskap av tre som en kan drepe med, og slår en annen i hjel, da er han en drapsmann, og drapsmannen skal dø.

¹⁹Blodhevneren kan slå drapsmannen i hjel. Så snart han treffer på ham, skal han drepe ham.

²⁰Dersom noen støter til en mann i uvennskap eller kaster noe på ham i ond hensikt så han dør,

²¹eller i fiendskap slår ham med neven så han dør, da skal den som slo, bøte med livet. Han er en drapsmann, og blodhevneren kan slå ham i hjel så snart han treffer på ham.

²²Men så kan det hende at noen brått støter til en mann uten fiendskap eller kaster noe på ham uten ond hensikt.

²³Eller kanskje han ikke ser den andre og treffer ham med en stein som er stor nok til å drepe med, så han dør, enda mannen ikke var hans fiende og ikke ville ham noe vondt.

²⁴Da skal folket dømme mellom drapsmannen og blodhevneren etter disse rettsreglene.

²⁵Folket skal berge drapsmannen fra blodhevneren og la ham vende tilbake til den tilfluktsbyen han hadde rømt til. Og der skal han bli til øverstepresten er død, han som er salvet med hellig olje.

²⁶Men kommer drapsmannen utenfor den tilfluktsbyen han har rømt til,

²⁷og blodhevneren treffer ham utenfor tilfluktsbyens område og slår ham i hjel, da har han ingen blodskyld.

²⁸For drapsmannen skal holde seg i sin tilfluktsby til øverstepresten er død. Da først kan han vende tilbake til den jorden han eier.

²⁹Denne rettsordning skal dere ha fra slekt til slekt, hvor dere så bor.

³⁰Når noen slår et menneske i hjel, må vitner avhøres før drapsmannen lider døden. Ingen må miste livet bare på ett vitnes utsagn.

³¹Dere må ikke ta imot løsepenger for å berge livet til en drapsmann som er skyldig til døden; han skal bøte med livet.

³²Dere må heller ikke ta imot løsepenger for en som har rømt til en tilfluktsby, så han kan dra hjem igjen før øverstepresten er død.

³³Dere skal ikke vanhellige det landet dere bor i. For landet vanhelliges av blod, og det blod som blir utøst der, får det ikke soning for uten at gjerningsmannen dør.

³⁴Dere skal ikke gjøre det landet dere bor i, urent, for i det landet bor jeg selv. Jeg er Herren, som bor midt iblant israelittene.