Read Norwegian 1978 Matteus 15 Bible Online

Matteus 15 - Norwegian 1978 bible

Matteus 15

¹Da kom noen fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa:

²«Hvorfor bryter dine disipler de forskriftene vi har overtatt fra de gamle? De vasker ikke hendene før de spiser.»

³Han svarte: «Og dere, hvorfor bryter dere Guds bud av hensyn til de forskrifter dere har overtatt?

⁴For Gud sa: Du skal hedre far og mor, og: Den som bruker onde ord mot far eller mor, skal dø.

⁵Men dere lærer: Den som sier til sin far eller mor: Det du skulle hatt av meg til hjelp, skal være en gave til templet — [30]

⁶han trenger ikke å hedre sin far eller mor. Altså har dere satt Guds ord ut av kraft av hensyn til de reglene dere har overtatt.

⁷Dere hyklere! Jesaja profeterte rett om dere da han sa:

⁸Dette folk ærer meg ¬med leppene, men hjertet er langt borte ¬fra meg.

⁹De dyrker meg forgjeves, for det de lærer, ¬er menneskebud.»

¹⁰Så kalte han folket sammen og sa: «Hør dette og forstå det:

¹¹Det som kommer inn i munnen, gjør ikke et menneske urent, men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent.»

¹²Da gikk disiplene til ham og sa: «Vet du at fariseerne ble forarget da de hørte dette?»

¹³Han svarte: «Enhver plante som ikke er plantet av min himmelske Far, skal bli revet opp med rot.

¹⁴Bry dere ikke om dem! De er blinde veiledere for blinde; og når en blind leder en blind, faller begge i grøften.»

¹⁵Peter tok da til orde og sa: «Forklar denne lignelsen for oss.»

¹⁶«Forstår dere ennå ingen ting, dere heller?» sa Jesus.

¹⁷«Skjønner dere ikke at alt det som kommer inn i munnen, går ned i magen og ut igjen?

¹⁸Men det som går ut av munnen, kommer fra menneskets hjerte, og det gjør mennesket urent.

¹⁹For fra hjertet kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott.

²⁰Slikt er det som gjør mennesket urent. Men å spise med uvaskede hender gjør ikke et menneske urent.»

²¹Jesus brøt opp og drog derfra til landet omkring Tyrus og Sidon.

²²En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter blir hardt plaget av en ond ånd.» [31]

²³Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene vendte seg da til ham og bad: «Gjør deg ferdig med henne; hun roper etter oss.» [32]

²⁴Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels folk.»

²⁵Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!»

²⁶Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.»

²⁷«Det er sant, Herre,» sa kvinnen, «men hundene får jo spise smulene som faller fra bordet hos herrene deres.»

²⁸Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk i samme stund.

²⁹Jesus drog videre og kom til Galilea-sjøen, hvor han gikk opp i fjellet. Der satte han seg,

³⁰og store folkemengder kom til ham. De hadde med seg lamme og vanføre, blinde, stumme og mange andre, og la dem ned for føttene hans. Han helbredet dem,

³¹og folk undret seg da de fikk se stumme tale, vanføre bli friske, lamme gå og blinde få sitt syn. Og de lovpriste Israels Gud.

³²Jesus kalte så disiplene til seg og sa: «Jeg synes inderlig synd på folket. De har alt vært med meg i tre dager, og de har ikke noe å spise. Sende dem sultne av sted vil jeg ikke, for de kan bli helt utmattet på veien.»

³³Disiplene sa til ham: «Hvor skal vi få brød fra her i ødemarken til å mette så mange?»

³⁴Jesus spurte: «Hvor mange brød har dere?» «Sju,» svarte de, «og noen småfisk.»

³⁵Da bad han folket sette seg ned på bakken.

³⁶Så tok han de sju brødene og fiskene, bad takkebønnen, brøt dem i stykker og gav til disiplene, og disiplene gav til folket.

³⁷Alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de sammen stykkene som var til overs, og fylte sju kurver.

³⁸De som hadde spist, var fire tusen menn, foruten kvinner og barn.

³⁹Så lot han folket dra hjem, steg selv i båten og kom over til traktene ved Magadan.