Read Norwegian 1978 Matteus 21 Bible Online

Matteus 21 - Norwegian 1978 bible

Matteus 21

¹De nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget. Da sendte Jesus to disipler av sted

²og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet, og med en fole hos seg. Løs dem og før dem til meg!

³Og kommer noen med spørsmål, så si at Herren har bruk for dem. Da skal han straks sende dem med dere.»

⁴Dette skjedde for at det som er talt ved profeten, skulle oppfylles:

⁵Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk, ridende på et esel, på trekkdyrets fole. [42]

⁶Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt,

⁷og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp.

⁸Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar grener av trærne og strødde på veien.

⁹Og mengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte: [43] Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som ¬kommer, i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!

¹⁰Da han drog inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og spurte: «Hvem er dette?»

¹¹Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.»

¹²Jesus gikk så inn på tempelplassen og drev ut alle dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker, [44] [45]

¹³og sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule.»

¹⁴På tempelplassen kom blinde og vanføre til ham, og han helbredet dem.

¹⁵Men overprestene og de skriftlærde så underne han gjorde, og barna som ropte i helligdommen: «Hosianna, Davids sønn!» De ble forarget

¹⁶og spurte ham: «Hører du hva de sier?» Jesus svarte: «Ja, men har dere aldri lest: Du har latt småbarn ¬og spedbarn synge din pris!»

¹⁷Da gikk han fra dem og ut av byen til Betania, hvor han ble natten over.

¹⁸Da han tidlig neste morgen var på vei inn til byen, ble han sulten.

¹⁹Han fikk se et fikentre like ved veien og gikk bort til det, men fant ikke annet enn blad. Da sa han til treet: «Aldri mer skal du bære frukt.» Med det samme visnet treet.

²⁰Disiplene undret seg da de så det, og spurte: «Hvordan kunne treet visne så plutselig?»

²¹Jesus svarte dem: «Sannelig, jeg sier dere: Dersom dere tror og ikke tviler, skal dere ikke bare kunne gjøre det som jeg gjorde med fikentreet. Om dere sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet, så skal det skje.

²²Og alt dere ber om i bønnene deres, skal dere få, om dere ber med tro.»

²³Han gikk så inn på tempelplassen, og mens han lærte folket, kom overprestene og folkets eldste til ham og spurte: «Med hvilken myndighet gjør du dette? Hvem har gitt deg en slik fullmakt?»

²⁴Men Jesus sa til dem: «Jeg har også noe å spørre dere om. Svarer dere meg på det, skal jeg si dere hvilken fullmakt jeg har til å gjøre dette.

²⁵Johannes-dåpen, hvor var den fra? Fra himmelen eller fra mennesker?» Dette drøftet de med hverandre: «Om vi svarer: Fra himmelen, vil han si: Hvorfor trodde dere ham da ikke?

²⁶Men å si: Fra mennesker, det våger vi ikke på grunn av folket, siden alle ser på Johannes som en profet.»

²⁷Derfor svarte de: «Vi vet ikke.» Da sa han til dem: «Så sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.»

²⁸«Men hva mener dere om dette: En mann hadde to sønner. Han gikk til den ene og sa: Min sønn, i dag skal du gå og arbeide i vingården.

²⁹Nei, jeg vil ikke, svarte han. Men senere angret han og gikk.

³⁰Faren gikk så til den andre og bad ham om det samme. Han svarte: Ja, herre. Men han gikk ikke.

³¹Hvem av disse to gjorde det faren ville?» Og da de svarte: «Den første», sa Jesus til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Tollere og skjøger kommer før inn i Guds rike enn dere.

³²For da Johannes kom til dere på rettferds vei, trodde dere ham ikke. Men tollere og skjøger, de trodde ham. Dere så det, men likevel angret dere ikke, slik at dere trodde på ham.»

³³«Hør en annen lignelse: En husbond plantet en vingård og satte opp et gjerde rundt den, gravde ut en vinpresse i den og bygde et vakttårn. Så forpaktet han vingården bort til noen vindyrkere og reiste ut av landet.

³⁴Da det led mot frukttiden, sendte han sine tjenere til forpakterne for å få avlingen sin.

³⁵Men de grep tjenerne og slo en av dem, drepte en annen og steinet en tredje.

³⁶Han sendte da ut andre tjenere, flere enn første gangen, men de gjorde det samme med dem.

³⁷Til slutt sendte han sin sønn til dem, for han tenkte: Min sønn vil de ha respekt for.

³⁸Men da vindyrkerne fikk se sønnen, sa de til hverandre: Der har vi arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel, så blir arven vår.

³⁹Dermed grep de ham, kastet ham ut av vingården og slo ham i hjel.

⁴⁰Når så vingårdens herre kommer, hva skal han da gjøre med disse vindyrkerne?»

⁴¹De svarte: «Disse onde menn skal han gi en ond død og forpakte vingården bort til andre, som gir ham frukten til rett tid.»

⁴²Da sa Jesus til dem: «Har dere aldri lest i skriftene: Den steinen ¬bygningsmennene vraket, er blitt hjørnestein. Dette er Herrens eget verk, underfullt er det i våre øyne.

⁴³Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dets frukter.

⁴⁴Og den som faller mot denne steinen, skal skade seg, men den som steinen faller på, skal bli knust.»

⁴⁵Da overprestene og fariseerne hørte disse lignelsene, skjønte de at det var dem han siktet til.

⁴⁶De ville gjerne ha grepet ham, men de var redde for folkemengden, som holdt ham for å være en profet.