Read Norwegian 1978 Matteus 26 Bible Online

Matteus 26 - Norwegian 1978 bible

Matteus 26

¹Da Jesus hadde talt alle disse ord, sa han til disiplene:

²«Dere vet det er påske om to dager, og da skal Menneskesønnen utleveres for å bli korsfestet.»

³Overprestene og folkets eldste kom nå sammen i embetsboligen til øverstepresten Kaifas

⁴og ble enige om å gripe Jesus med list og få ham drept.

⁵«Men ikke på høytiden,» sa de, «ellers blir det oppstyr blant folket.»

⁶Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske,

⁷kom det til ham en kvinne med en alabastkrukke full av kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han satt til bords. [55]

⁸Disiplene så det og ble forarget. «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de.

⁹«Salven kunne jo vært solgt for mange penger til hjelp for de fattige.»

¹⁰Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.

¹¹De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.

¹²Da hun helte denne salven ut over mitt legeme, salvet hun meg til min gravferd.

¹³Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»

¹⁴Men en av de tolv, han som hette Judas Iskariot, gikk da til overprestene

¹⁵og sa: «Hva vil dere gi meg for å utlevere ham til dere?» De betalte ham tretti sølvpenger.

¹⁶Og fra den stund søkte han en anledning til å forråde ham.

¹⁷På den første dag i de usyrede brøds høytid kom disiplene til Jesus og spurte: «Hvor vil du vi skal gjøre i stand til påskemåltidet for deg?»

¹⁸Jesus svarte: «Gå inn i byen, til den mannen dere vet, og si til ham: Mesteren sier: Min time er nær; hos deg vil jeg holde påskemåltid med mine disipler.»

¹⁹Disiplene gjorde som Jesus påla dem, og stelte i stand til påskemåltidet.

²⁰Da det var blitt kveld, satte han seg til bords med de tolv.

²¹Mens de spiste, sa han: «Sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.»

²²Da ble de meget bedrøvet, og den ene etter den andre sa til ham: «Det er vel ikke meg, Herre?»

²³Men han svarte: «En som har dyppet i fatet sammen med meg, han skal forråde meg.

²⁴Menneskesønnen går bort, som det er skrevet om ham; men ve det menneske som forråder ham! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var født.»

²⁵Judas, han som forrådte ham, spurte da: «Det er vel ikke meg, rabbi?» «Du har selv sagt det,» svarte Jesus.

²⁶Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket, brøt det, gav disiplene og sa: «Ta dette og ét det! Dette er mitt legeme.» [56]

²⁷Og han tok en kalk, takket, gav dem og sa: «Drikk alle av den!

²⁸For dette er mitt blod, paktens blod, som utøses for mange til syndenes forlatelse.

²⁹Og det sier jeg dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt før den dag jeg drikker den ny sammen med dere i min Fars rike.»

³⁰Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget. [57]

³¹Der sa Jesus til dem: «I natt kommer dere alle til å vende dere bort fra meg, for det står skrevet: Jeg vil slå hyrden ned, så hjorden blir spredt.

³²Men etter at jeg er oppstått, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.»

³³Peter tok til orde og sa: «Om så alle vender seg bort fra deg, kommer jeg aldri til å gjøre det.»

³⁴Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.»

³⁵Men Peter sa: «Om jeg så skal dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg.» Det samme sa også de andre disiplene.

³⁶Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane, og han sa til dem: «Sett dere her, mens jeg går dit bort og ber.»

³⁷Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og han ble grepet av sorg og gru.

³⁸Da sa han til dem: «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!»

³⁹Han gikk fram et lite stykke, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og bad: «Min Far! Er det mulig, så la dette beger gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»

⁴⁰Da han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, sa han til Peter: «Så klarte dere ikke å våke med meg en eneste time.

⁴¹Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men menneskenaturen er svak.»

⁴²Så gikk han bort og bad for annen gang: «Min Far! Kan ikke dette beger gå meg forbi, men må jeg drikke det, så la din vilje skje.»

⁴³Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn.

⁴⁴Nå lot han dem være og gikk på ny bort og bad for tredje gang, med de samme ord som før.

⁴⁵Deretter kom han tilbake til disiplene og sa: «Dere sover og hviler fremdeles? Stunden er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender.

⁴⁶Stå opp, la oss gå! Han som forråder meg, er nær.»

⁴⁷Og mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor flokk som var væpnet med sverd og stokker; de kom fra overprestene og folkets eldste.

⁴⁸Forræderen hadde avtalt et tegn med dem: «Den jeg kysser, han er det. Grip ham!»

⁴⁹Og med en gang gikk han bort til Jesus og sa: «Vær hilset, rabbi!» og kysset ham.

⁵⁰Men Jesus sa til ham: «Min venn, gjør det du er kommet for å gjøre.» Nå kom også de andre til, og de la hånd på Jesus og tok ham til fange.

⁵¹En av dem som var sammen med ham, drog da sverdet og hogg etter øversteprestens tjener, så øret ble kuttet av.

⁵²«Stikk sverdet på plass igjen,» sa Jesus til ham. «For den som griper til sverd, skal falle for sverd.

⁵³Mener du at jeg ikke kan be min Far, og han ville straks sende meg mer enn tolv legioner engler? [58]

⁵⁴Men hvordan skulle da skriftene bli oppfylt, de som sier at dette må skje?»

⁵⁵I samme stund sa han til flokken som var kommet: «Dere har rykket ut med sverd og stokker for å gripe meg, som om jeg var en røver. Dag etter dag satt jeg og underviste på tempelplassen, men da grep dere meg ikke.

⁵⁶Men alt dette er skjedd for at profetenes skrifter skulle oppfylles.» Da forlot alle disiplene ham og flyktet.

⁵⁷De som hadde tatt Jesus til fange, førte ham nå til øverstepresten Kaifas, hvor de skriftlærde og de eldste var samlet.

⁵⁸Peter fulgte etter, langt bak Jesus, helt til øversteprestens bolig; der gikk han inn på gårdsplassen og satte seg ned blant vaktene for å se hvordan det hele ville ende. [59]

⁵⁹Overprestene og hele Rådet prøvde å skaffe falske vitnesbyrd mot Jesus for å kunne dømme ham til døden.

⁶⁰Men de klarte det ikke, enda en rekke vitner stod fram med falske anklager. Til sist kom det fram to

⁶¹som sa: «Denne mannen har sagt: Jeg kan rive ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager.»

⁶²Da reiste øverstepresten seg og sa til ham: «Har du ikke noe å si til det de anklager deg for?»

⁶³Men Jesus tidde. Øverstepresten sa da: «Ved den levende Gud byr jeg deg å si oss: Er du Messias, Guds Sønn?»

⁶⁴Jesus svarte: «Du har sagt det. Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere få se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer.»

⁶⁵Da flerret øverstepresten kappen sin og sa: «Han har spottet Gud! Hva skal vi nå med vitner? Dere har hørt gudsbespottelsen. [60]

⁶⁶Hva mener dere?» De svarte: «Han er skyldig til å dø.»

⁶⁷Så spyttet de ham i ansiktet og slo løs på ham med nevene. Noen slo ham i ansiktet

⁶⁸og sa: «Nå kan du være profet, Messias. Si oss hvem som slo deg!»

⁶⁹Imens satt Peter ute på gårdsplassen. En av tjenestepikene kom bort til ham og sa: «Også du var med denne Jesus fra Galilea.»

⁷⁰Men han nektet i alles påhør og sa: «Jeg skjønner ikke hva du snakker om.»

⁷¹Da han så gikk ut i porthvelvingen, fikk en annen pike øye på ham og sa til dem som stod der: «Han der var med Jesus fra Nasaret.»

⁷²Peter nektet på ny og svor på at han ikke kjente ham.

⁷³Litt etter kom de som stod der, bort til Peter og sa: «Visst er du en av dem, du også! Dialekten røper deg.»

⁷⁴Da gav han seg til å banne og sverge: «Jeg kjenner ikke denne mannen.» I det samme gol hanen.

⁷⁵Da husket Peter hva Jesus hadde sagt til ham: «Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han gikk ut og gråt bittert.