Read Norwegian 1978 Matteus 9 Bible Online

Matteus 9 - Norwegian 1978 bible

Matteus 9

¹Og han gikk i båten, satte over sjøen og kom til sin egen by. [20]

²Der bar de til ham en som var lam og lå på en båre. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Vær frimodig, sønn, dine synder er tilgitt.»

³Noen skriftlærde sa da med seg selv: «Denne mannen spotter Gud.»

⁴Men Jesus visste hva de tenkte, og sa: «Hvorfor har dere slike onde tanker?

⁵Hva er lettest å si, enten: Dine synder er tilgitt, eller: Stå opp og gå?

⁶Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» — og nå sier han til den lamme: «Stå opp, ta båren og gå hjem!»

⁷Og mannen reiste seg og gikk hjem.

⁸Men folk ble grepet av frykt da de så det, og priste Gud som hadde gitt mennesker slik makt.

⁹Da Jesus gikk videre og kom forbi tollboden, fikk han se en mann som satt der; han hette Matteus. Jesus sa til ham: «Følg meg!» Og han reiste seg og fulgte ham.

¹⁰Senere var Jesus gjest hjemme hos Matteus, og det kom mange tollere og syndere og satt til bords sammen med Jesus og disiplene.

¹¹Dette så fariseerne, og de sa til disiplene: «Hvorfor spiser mesteren deres sammen med tollere og syndere?»

¹²Men Jesus fikk høre det og sa: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke.

¹³Gå og lær hva dette betyr: Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.»

¹⁴Da kom Johannes’ disipler til ham og sa: «Både vi og fariseerne faster, hvorfor faster da ikke dine disipler?»

¹⁵Jesus svarte: «Kan bryllupsgjestene sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men det skal komme dager da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste.

¹⁶Ingen setter en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg. For en slik lapp vil rive med seg et stykke av plagget, og riften blir verre.

¹⁷Heller ikke fyller en ny vin i gamle skinnsekker, for da vil sekkene revne, vinen renner ut, og sekkene blir ødelagt. Nei, en fyller ny vin i nye skinnsekker; da har en begge deler i behold.»

¹⁸Mens han talte til dem om dette, kom en synagogeforstander og falt på kne for ham og sa: «Min datter er nettopp død; men kom og legg din hånd på henne, så vil hun få igjen livet.»

¹⁹Jesus reiste seg og gikk med ham, og disiplene fulgte med.

²⁰Nå var det en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år. Hun nærmet seg Jesus bakfra og rørte ved kanten av kappen hans,

²¹for hun tenkte: «Om jeg bare får røre ved kappen hans, blir jeg frisk.»

²²Jesus snudde seg, og da han fikk øye på henne, sa han: «Vær frimodig, datter! Din tro har frelst deg.» Og kvinnen ble frisk fra samme stund.

²³Da Jesus nådde fram til synagogeforstanderens hus og fikk se fløytespillerne og den støyende flokken, sa han: [21]

²⁴«Gå ut! Piken er ikke død; hun sover.» De bare lo av ham.

²⁵Så snart alle var sendt ut, gikk han inn og tok piken i hånden, og hun reiste seg opp.

²⁶Ryktet om dette spredte seg over hele landsdelen.

²⁷Da Jesus drog derfra, fulgte to blinde etter ham og ropte: «Miskunn deg over oss, du Davids sønn!»

²⁸Etter at Jesus var kommet i hus, gikk de blinde inn til ham, og han spurte dem: «Tror dere at jeg kan gjøre dette?» «Ja, Herre,» svarte de.

²⁹Da rørte han ved øynene deres og sa: «Det skal bli som dere tror.»

³⁰Og straks kunne de se. Jesus sa strengt til dem: «Se til at ingen får vite dette.»

³¹Men de gikk ut og spredte ryktet om ham i hele landsdelen.

³²Med det samme de var gått, førte noen til ham en stum mann som var besatt av en ond ånd.

³³Så snart ånden var drevet ut, kunne den stumme tale. Folk undret seg og sa: «Aldri har slikt vært sett i Israel!»

³⁴Men fariseerne sa: «Det er med hjelp fra høvdingen over de onde ånder han driver de onde ånder ut.»

³⁵Jesus vandret nå omkring i alle byene og landsbyene. Han lærte folket i synagogene deres og forkynte evangeliet om riket, og han helbredet alle sykdommer og plager.

³⁶Og da han så folkemengden, syntes han inderlig synd på dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten hyrde.

³⁷Han sa da til disiplene: «Høsten er stor, men arbeiderne få.

³⁸Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.»