Read Norwegian 1978 Markus 1 Bible Online

Markus 1 - Norwegian 1978 bible

Markus 1

¹Dette er begynnelsen til evangeliet om Jesus Kristus, Guds Sønn.

²Hos profeten Jesaja står det skrevet: Se, jeg sender min budbærer ¬foran deg, han skal rydde veien for deg.

³En røst roper i ødemarken: Rydd vei for Herren, gjør hans stier rette!

⁴Slik stod døperen Johannes fram i ødemarken og forkynte at folk skulle vende om og bli døpt for å få tilgivelse for sine synder. [1]

⁵Fra hele Judea og Jerusalem drog alle ut til ham; de ble døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente sine synder.

⁶Johannes gikk kledd i en kappe av kamelhår og hadde et lærbelte om livet, og maten hans var gresshopper og vill honning.

⁷Han forkynte: «Etter meg kommer han som er sterkere enn jeg. Jeg er ikke engang verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen hans.

⁸Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den Hellige Ånd.»

⁹På den tid kom Jesus fra Nasaret i Galilea og ble døpt av Johannes i Jordan.

¹⁰Straks han steg opp av vannet, så han at himmelen åpnet seg og Ånden kom ned over ham som en due.

¹¹Og det lød en røst fra himmelen: «Du er min Sønn, den elskede. I deg har jeg behag.»

¹²Deretter drev Ånden ham ut i ødemarken,

¹³og der var han i førti dager og ble fristet av Satan. Han holdt til blant de ville dyr; englene tjente ham.

¹⁴Etter at Johannes var kastet i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium

¹⁵og sa: «Tiden er kommet, Guds rike er nær. Vend om og tro på evangeliet!»

¹⁶En gang han gikk langs Galilea-sjøen, fikk han se Simon og hans bror Andreas, som kastet not i sjøen; de var fiskere.

¹⁷Jesus sa til dem: «Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!»

¹⁸Straks lot de garnene ligge og fulgte ham.

¹⁹Da han kom litt lenger fram, så han Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes. De satt i båten og bøtte garnene.

²⁰Da kalte han dem, og de forlot sin far Sebedeus som satt igjen i båten med leiefolkene, og fulgte ham.

²¹De kom til Kapernaum, og da det ble sabbat, gikk han inn i synagogen og lærte folket.

²²De var slått av undring over hans lære, for han lærte med myndighet og ikke som de skriftlærde.

²³Nå var det i synagogen deres en mann som var besatt av en uren ånd. Han satte i å rope:

²⁴«Hva har du med oss å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige!»

²⁵Men Jesus talte strengt til ånden og sa: «Ti stille, og far ut av ham!»

²⁶Og den urene ånd rev og slet i mannen, skrek høyt og fór ut av ham.

²⁷Alle ble forferdet og spurte hverandre: «Hva er dette? En ny lære med makt og myndighet! Han befaler til og med de urene ånder, og de adlyder ham.»

²⁸Og ryktet om ham kom snart ut overalt i hele Galilea.

²⁹Fra synagogen gikk de hjem til Simon og Andreas; Jakob og Johannes fulgte med.

³⁰Her lå Simons svigermor til sengs med feber, og de fortalte det straks til Jesus.

³¹Han gikk bort til henne, grep henne i hånden og reiste henne opp. Feberen slapp henne, og hun stelte for dem.

³²Da det ble kveld og solen var gått ned, brakte de til ham alle de syke og besatte, [2]

³³og hele byen var samlet utenfor døren.

³⁴Han helbredet mange som led av forskjellige sykdommer, og drev ut mange onde ånder. Men han tillot ikke de onde ånder å si noe, for de visste hvem han var.

³⁵Tidlig neste morgen, mens det ennå var helt mørkt, stod han opp og gikk ut til et ensomt sted og bad der.

³⁶Men Simon og de andre skyndte seg etter,

³⁷og da de fant ham, sa de: «Alle leter etter deg!»

³⁸Men Jesus svarte: «La oss gå videre til småbyene her omkring, så jeg kan forkynne der også. Det er derfor jeg er kommet.»

³⁹Så drog han omkring i hele Galilea, forkynte i synagogene deres og drev ut de onde ånder.

⁴⁰En spedalsk kom til ham, falt på kne og bønnfalt ham: «Om du vil, kan du gjøre meg ren!»

⁴¹Jesus syntes inderlig synd på ham, rakte ut hånden og rørte ved ham. «Jeg vil,» sa han, «bli ren!»

⁴²Med det samme var spedalskheten borte, og mannen var blitt ren.

⁴³Men Jesus sendte ham straks bort

⁴⁴og sa strengt til ham: «Si ikke et ord om dette til noen! Men gå og vis deg for presten og bær fram de offer som Moses har påbudt for den som lar seg rense. Det skal være et vitnesbyrd for dem.»

⁴⁵Likevel gikk mannen av sted og gav seg til å fortelle om det som hadde hendt og gjøre det kjent vidt og bredt. Derfor kunne Jesus ikke lenger vise seg i noen by. Han holdt til utenfor byene, på ensomme steder. Men folk kom til ham fra alle kanter.