Read Norwegian 1978 Markus 11 Bible Online

Markus 11 - Norwegian 1978 bible

Markus 11

¹De nærmet seg nå Jerusalem og kom til Betfage og Betania ved Oljeberget. Da sendte Jesus to av disiplene av sted

²og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Straks dere kommer inn i den, skal dere finne en eselfole som står bundet, og som ennå ikke noe menneske har sittet på. Løs den og før den hit!

³Og om noen spør: Hva er det dere gjør? skal dere svare: Herren har bruk for den, og han vil straks sende den tilbake.»

⁴De gikk av sted og fant folen bundet ved en dør ut mot gaten, og de løste den.

⁵Noen som stod der, sa da til dem: «Hva er det dere gjør? Løser dere folen?»

⁶De svarte som Jesus hadde sagt; da fikk de gå med den.

⁷Så førte de folen til Jesus og la kappene sine på den, og han satte seg opp.

⁸Mange bredte kappene sine ut over veien, andre skar løvgrener på markene omkring og strødde på veien.

⁹Og de som gikk foran og de som fulgte etter, ropte: Hosianna! Velsignet være han ¬som kommer, i Herrens navn!

¹⁰Velsignet være vår far ¬Davids rike som kommer! Hosianna i det høyeste!

¹¹Han kom inn i Jerusalem og gikk inn på tempelplassen. Der så han seg omkring overalt, men da det allerede var blitt langt på dag, drog han ut til Betania sammen med de tolv.

¹²Neste dag, da de gikk fra Betania, ble Jesus sulten.

¹³Langt borte så han et fikentre med løv, og han gikk for å se om han kunne finne frukt på det. Men da han kom bort til det, fant han ikke annet enn blad; for det var ikke tiden for fikener.

¹⁴Han sa til treet: «Aldri mer skal noen spise frukt av deg.» Dette hørte disiplene.

¹⁵Da de kom til Jerusalem, gikk Jesus inn på tempelplassen og gav seg til å jage ut dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker,

¹⁶og han gav ingen lov til å bære noe over tempelplassen.

¹⁷Og han lærte dem: «Er det ikke skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus for alle folkeslag? Men dere har gjort det til en røverhule.»

¹⁸Overprestene og de skriftlærde fikk høre dette, og de prøvde da å finne en utvei til å få ryddet ham av veien. For de fryktet ham, fordi folket var grepet av hans lære.

¹⁹Da det ble kveld, gikk Jesus og disiplene ut av byen.

²⁰Tidlig neste morgen gikk de forbi fikentreet og fikk se at det var visnet fra roten av.

²¹Peter husket det som hadde hendt, og sa til Jesus: «Rabbi, se! Fikentreet som du forbannet, er visnet.»

²²Men Jesus svarte dem: «Ha tro til Gud!

²³Sannelig, jeg sier dere: Om noen sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet! og han ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier, vil skje, så skal det også gå slik.

²⁴Derfor sier jeg dere: Alt det dere ber om i bønnene deres — tro at dere har fått det, og dere skal få det.

²⁵Men når dere står og ber og har noe å anklage en annen for, da tilgi ham, for at dere kan få tilgivelse hos deres Far i himmelen for det dere selv har forbrutt.

²⁶Men om dere ikke tilgir, skal heller ikke deres Far i himmelen tilgi det dere har forbrutt.» [14]

²⁷De kom igjen til Jerusalem. Mens Jesus gikk omkring på tempelplassen, kom overprestene, de skriftlærde og de eldste til ham

²⁸og sa: «Med hvilken myndighet gjør du dette? Eller hvem har gitt deg fullmakt til å gjøre det?»

²⁹Men Jesus sa til dem: «Jeg vil spørre dere om en ting. Svar meg på det, så skal jeg si dere hvilken fullmakt jeg har til å gjøre dette.

³⁰Var Johannes-dåpen fra himmelen eller fra mennesker? Svar meg på det!»

³¹Dette drøftet de seg imellom: «Om vi svarer: Fra himmelen, vil han si: Hvorfor trodde dere ham da ikke?

³²Eller skal vi si: Fra mennesker?» — Men det torde de ikke for folket, siden alle mente at Johannes virkelig var en profet.

³³Derfor svarte de: «Vi vet ikke.» Da sa Jesus til dem: «Så sier heller ikke jeg med hvilken myndighet jeg gjør dette!»