Read Norwegian 1978 Markus 14 Bible Online

Markus 14 - Norwegian 1978 bible

Markus 14

¹Det var nå bare to dager igjen til påske og de usyrede brøds høytid. Overprestene og de skriftlærde søkte etter en utvei til å gripe ham med list og få ham drept.

²«Men ikke på høytiden,» sa de, «ellers blir det oppstyr blant folket.»

³Jesus var nå i Betania hos Simon den spedalske. Mens de satt til bords, kom det inn en kvinne med en alabastkrukke med ekte og meget kostbar nardussalve. Hun åpnet krukken og helte salven ut over hans hode. [15]

⁴Noen som var der, sa forarget til hverandre: «Hva skal denne sløsingen med salve være godt for?

⁵Den kunne ha vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige.» Og de skjente på henne.

⁶Men Jesus sa: «La henne være! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.

⁷De fattige har dere alltid hos dere, og dere kan gjøre vel mot dem så ofte dere vil; men meg har dere ikke alltid.

⁸Hun gjorde det hun kunne, og salvet på forhånd mitt legeme til gravferden.

⁹Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»

¹⁰Men Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til overprestene og tilbød seg å forråde Jesus.

¹¹De ble glade da de hørte det, og lovte å gi ham penger. Fra da av søkte han en anledning til å forråde ham.

¹²På den første dag i de usyrede brøds høytid, da påskelammet ble slaktet, spurte disiplene ham: «Hvor vil du vi skal gå og gjøre i stand til påskemåltidet for deg?»

¹³Da sendte han to disipler av sted og sa til dem: «Gå inn i byen! Der vil dere møte en mann som bærer en vannkrukke. Følg ham,

¹⁴og der han går inn, skal dere si til mannen i huset: Mesteren spør: Hvor er rommet der jeg kan holde påskemåltid med mine disipler?

¹⁵Da skal han vise dere en sal ovenpå med benker og puter, ferdig til måltid. Der skal dere stelle i stand for oss.»

¹⁶Disiplene gikk da av sted og kom inn i byen. De fant det slik som han hadde sagt, og de gjorde i stand til påskemåltidet.

¹⁷Da det var blitt kveld, kom Jesus dit med de tolv.

¹⁸Mens de satt til bords og spiste, sa han: «Sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg — en som spiser sammen med meg.»

¹⁹Da ble de bedrøvet, og den ene etter den andre sa til ham: «Det er vel ikke meg?»

²⁰Men han svarte: «Det er en av de tolv, en som dypper i fatet sammen med meg.

²¹For Menneskesønnen går bort, som det er skrevet om ham; men ve det menneske som forråder ham! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var født.»

²²Mens de holdt måltid, tok han et brød, takket, brøt det, gav dem og sa: «Ta dette! Dette er mitt legeme.»

²³Og han tok en kalk, takket, gav dem, og de drakk alle av den.

²⁴Og han sa: «Dette er mitt blod, paktens blod, som utøses for mange.

²⁵Sannelig, jeg sier dere: Aldri mer skal jeg drikke av vintreets frukt før den dag jeg drikker den ny i Guds rike.»

²⁶Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.

²⁷Jesus sa til dem: «Dere skal alle vende dere fra meg, for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden ned, så hjorden blir spredt.

²⁸Men etter at jeg er oppstått, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.»

²⁹Da sa Peter: «Om så alle vender seg fra deg, skal ikke jeg gjøre det.»

³⁰Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I denne natt, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.»

³¹Men Peter forsikret: «Om jeg så skal dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg!» Det samme sa de alle.

³²De kom til et sted som heter Getsemane. Da sa han til disiplene: «Sett dere her mens jeg ber!»

³³Så tok han med seg Peter, Jakob og Johannes. Han ble grepet av angst og gru,

³⁴og han sa til dem: «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk!»

³⁵Han gikk fram et lite stykke, kastet seg til jorden og bad at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig.

³⁶Han sa: «Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette beger fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»

³⁷Da han kom tilbake og fant dem sovende, sa han til Peter: «Simon, du sover? Klarte du ikke å våke en eneste time?

³⁸Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men menneskenaturen er svak.»

³⁹Så gikk han bort på ny og bad med de samme ord.

⁴⁰Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Og de visste ikke hva de skulle svare ham.

⁴¹Han kom til dem for tredje gang og sa: «Dere sover og hviler fremdeles? Nå er det avgjort. Timen er kommet. Menneskesønnen skal overgis i synderes hender.

⁴²Stå opp, la oss gå! Han som forråder meg, er nær.»

⁴³I det samme, mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en flokk som var væpnet med sverd og stokker; de kom fra overprestene, de skriftlærde og de eldste.

⁴⁴Forræderen hadde avtalt et tegn med dem: «Den jeg kysser, han er det. Grip ham og før ham bort med sikker vakt.»

⁴⁵Og da han kom, gikk han med en gang bort til Jesus og sa: «Rabbi!» og kysset ham.

⁴⁶Så la de hånd på ham og tok ham til fange.

⁴⁷En av dem som stod sammen med ham, drog da sverdet og hogg etter øversteprestens tjener, så øret ble kuttet av.

⁴⁸Da sa Jesus til dem: «Dere har rykket ut med sverd og stokker for å gripe meg, som om jeg var en røver.

⁴⁹Dag etter dag var jeg hos dere og underviste på tempelplassen, men da grep dere meg ikke! Men slik skulle skriftene oppfylles.»

⁵⁰Da forlot alle ham og flyktet.

⁵¹En ung mann var i følge med Jesus; han hadde bare et linklede om seg. De grep ham,

⁵²men han gjorde seg fri fra linkledet og flyktet naken bort.

⁵³De førte så Jesus til øverstepresten, og alle overprestene, de eldste og de skriftlærde kom sammen.

⁵⁴Men Peter fulgte etter, langt bak Jesus, helt inn på gårdsplassen hos øverstepresten. Der satte han seg ned blant vaktene og varmet seg ved bålet.

⁵⁵Overprestene og hele Rådet prøvde å skaffe vitnesbyrd mot Jesus, så de kunne få ham dømt til døden; men de fant ikke noe.

⁵⁶Mange vitnet falskt mot ham, men deres vitnesbyrd stemte ikke overens.

⁵⁷Da stod noen fram og kom med dette falske vitnesbyrdet mot ham:

⁵⁸«Vi har hørt ham si: Jeg skal rive ned dette templet som er gjort med hender, og på tre dager bygge et annet som ikke er gjort med hender.»

⁵⁹Men heller ikke her stemte deres vitnesbyrd overens.

⁶⁰Da reiste øverstepresten seg, steg fram og spurte Jesus: «Har du ikke noe å si til det de anklager deg for?»

⁶¹Men han tidde og svarte ikke et ord. Igjen spurte øverstepresten: «Er du Messias, Den Høylovedes Sønn?» [16]

⁶²Jesus svarte: «Jeg er det. Og dere skal få se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer.»

⁶³Da flerret øverstepresten kappen sin og sa: «Hva skal vi nå med vitner?

⁶⁴Dere har hørt gudsbespottelsen. Hva mener dere?» Alle fant ham skyldig til å dø.

⁶⁵Da gav noen seg til å spytte på ham, og de dekket til ansiktet hans, slo ham med knyttnevene og sa: «Nå kan du profetere!» Og vaktene slo ham i ansiktet.

⁶⁶Imens var Peter nede på gårdsplassen. En av tjenestepikene hos øverstepresten kom forbi,

⁶⁷og da hun fikk se Peter som satt og varmet seg, stirret hun på ham og sa: «Også du var med denne nasareeren Jesus.»

⁶⁸Men han nektet. «Jeg fatter og begriper ikke hva du snakker om,» sa han og gikk ut i portrommet.

⁶⁹Men piken fikk øye på ham og begynte igjen å si til dem som stod omkring: «Han er en av dem.»

⁷⁰Men han nektet på ny. Kort etter sa også de som stod der, til Peter: «Visst er du en av dem. Du er jo galileer.»

⁷¹Men han gav seg til å banne og sverge: «Jeg kjenner ikke den mannen dere snakker om.»

⁷²I det samme gol hanen for annen gang. Da husket Peter det som Jesus hadde sagt til ham: «Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han brast i gråt.