Read Norwegian 1978 Markus 3 Bible Online

Markus 3 - Norwegian 1978 bible

Markus 3

¹Han gikk igjen inn i en synagoge. Der var det en mann med en hånd som var helt vissen.

²Og de holdt øye med Jesus for å se om han ville helbrede mannen på sabbaten, så de kunne få noe å anklage ham for.

³Men han sa til mannen med den syke hånden: «Reis deg og kom fram!»

⁴Så spurte han dem: «Hva er tillatt på sabbaten? Å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å ta liv?» Men de tidde.

⁵Da så han på alle omkring seg, harm og bedrøvet over deres harde hjerter, og sa til mannen: «Rekk ut hånden!» Han gjorde det, og hånden ble frisk.

⁶Men fariseerne gikk ut og begynte straks å legge planer mot ham sammen med herodianerne, for å få ryddet ham av veien.

⁷Jesus drog ned til sjøen med disiplene, og en mengde mennesker fra hele Galilea fulgte etter.

⁸Også fra Judea, Jerusalem og Idumea, fra landet på østsiden av Jordan og fra områdene rundt Tyrus og Sidon kom de til ham i store mengder, fordi de hørte om alt det han gjorde. [4]

⁹Da bad han disiplene holde en båt klar for ham, dersom folkemengden skulle trenge hardt inn på ham.

¹⁰For han helbredet mange, så alle som hadde plager, trengte seg fram for å få røre ved ham.

¹¹Når de urene ånder så ham, kastet de seg ned for ham og ropte: «Du er Guds Sønn!»

¹²Men han bød dem strengt at de ikke måtte gjøre ham kjent.

¹³Så gikk han opp i fjellet. Han kalte til seg dem han ville, og de kom til ham.

¹⁴Han innsatte tolv som skulle være med ham, og som han ville sende ut. De skulle forkynne

¹⁵og ha makt til å drive ut de onde ånder.

¹⁶Han innsatte de tolv; det var Simon, som han gav navnet Peter,

¹⁷Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes — disse to kalte han Boanerges, som betyr tordensønner —

¹⁸og Andreas, Filip og Bartolomeus, Matteus, Tomas og Jakob, sønn av Alfeus, Taddeus og Simon Kananeus,

¹⁹og Judas Iskariot, han som forrådte ham.

²⁰Da han kom hjem, strømmet folk sammen igjen, så Jesus og disiplene ikke engang rakk å få seg mat.

²¹Da hans nærmeste hørte det, gikk de av sted for å hente ham; for de sa: «Han er helt fra seg.»

²²Men de skriftlærde som var kommet fra Jerusalem, sa: «Han er besatt av Beelsebul! Det er med hjelp fra høvdingen over de onde ånder han driver de onde ånder ut!»

²³Da kalte han dem til seg og svarte dem med noen bilder: «Hvordan kan Satan drive ut Satan?

²⁴Er et rike i strid med seg selv, kan det ikke bli stående,

²⁵og kommer et hjem i strid med seg selv, kan det ikke bli stående.

²⁶Dersom Satan har reist seg mot seg selv og er kommet i strid med seg selv, kan han ikke bli stående; da er det ute med ham.

²⁷Men ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve det han eier, uten at han først har bundet den sterke. Da kan han plyndre huset hans.

²⁸Sannelig, jeg sier dere: Alt skal menneskene få tilgivelse for, både synder og spott, hvor mye de så spotter;

²⁹men den som spotter Den Hellige Ånd, får aldri i evighet tilgivelse, for han er skyldig i en evig synd.»

³⁰Dette sa han fordi de hadde sagt: «Han er besatt av en uren ånd.»

³¹Da kom Jesu mor og hans brødre; de ble stående utenfor, men sendte bud og bad ham komme ut.

³²En stor flokk satt omkring ham, og noen sa til ham: «Din mor og dine brødre er utenfor og spør etter deg.»

³³Han svarte: «Hvem er min mor og mine brødre?»

³⁴Og han så på dem som satt omkring ham, og sa: «Se, her er min mor og mine brødre!

³⁵Den som gjør Guds vilje, er min bror og søster og mor.»