Read Norwegian 1978 Markus 4 Bible Online

Markus 4 - Norwegian 1978 bible

Markus 4

¹Han begynte igjen å lære folket nede ved sjøen. Det samlet seg en veldig folkemengde omkring ham. Derfor måtte han gå ut i en båt og sitte i den ute på sjøen, mens mengden stod inne på stranden.

²Han underviste dem lenge ved hjelp av lignelser og lærte dem.

³«Hør!» sa han. «En mann gikk ut for å så.

⁴Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og tok det.

⁵Noe falt på steingrunn hvor det var lite jord, og det skjøt snart opp, fordi jordlaget var tynt.

⁶Men da solen steg, ble det avsvidd og visnet fordi det ikke hadde fått slå rot.

⁷Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det, så det ikke bar frukt.

⁸Men noe falt i god jord. Det skjøt opp, vokste og bar frukt: noe tretti foll, noe seksti foll og noe hundre foll.»

⁹Og han sa: «Den som har ører å høre med, hør!»

¹⁰Da han var blitt alene med de tolv og de andre som var med ham, spurte de ham om lignelsene.

¹¹Han svarte: «Til dere er hemmeligheten om Guds rike gitt! Men til dem som er utenfor, blir alt sagt i lignelser —

¹²for at de skal se og se, men ikke skjelne, høre og høre, men ikke forstå, slik at de kunne vende om og få tilgivelse.»

¹³Og han sa til dem: «Når dere ikke forstår denne lignelsen, hvordan kan dere da i det hele forstå noen lignelse?

¹⁴Såmannen sår ordet.

¹⁵De ved veien er slike som ordet blir sådd i, men når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som ble sådd i dem.

¹⁶På samme måte er det med dem som ble sådd på steingrunn: Det er de som straks tar imot ordet med glede når de hører det.

¹⁷Men de har ingen rot og holder ut bare en tid. Når de møter trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.

¹⁸Andre igjen er de som blir sådd blant tornebusker; de hører ordet,

¹⁹men dette livs bekymringer, rikdommens bedrag og lysten på alle andre ting kveler ordet, så det ikke bærer frukt.

²⁰Men de som ble sådd i den gode jord, er de som hører ordet, tar imot det og bærer frukt: noen tretti foll, noen seksti foll og noen hundre foll.»

²¹Han sa til dem: «Når en kommer inn med et lys, blir det da satt under et kar? Eller under sengen? Settes det ikke i staken?

²²Ingen ting er skjult uten at det skal fram, ingen ting er gjemt uten at det skal komme for dagen.

²³Den som har ører å høre med, hør!»

²⁴Og han sa til dem: «Legg merke til det dere hører! Med det mål dere selv bruker, skal det måles opp for dere, og enda mer skal gis dere.

²⁵For den som har, han skal få. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.»

²⁶Han sa: «Slik er det med Guds rike: En mann har sådd korn i jorden.

²⁷Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser opp; hvordan det går til, vet han ikke.

²⁸Av seg selv gir jorden grøde: først strå, så aks og til sist modent korn i akset.

²⁹Så snart grøden er moden, svinger han sigden; for høsten er kommet.»

³⁰Han sa: «Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Hvilken lignelse skal vi bruke?

³¹Det er som sennepsfrøet. Når det legges i jorden, er det mindre enn noe annet frø i verden,

³²men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle andre hagevekster og får så store grener at fuglene under himmelen kan bygge rede i skyggen mellom dem.»

³³Med mange slike lignelser forkynte han Ordet for dem, så mye de var i stand til å høre.

³⁴Uten lignelser talte han ikke til dem. Men når han var alene med disiplene, forklarte han alt for dem.

³⁵Samme dag, da det led mot kveld, sa han til dem: «La oss sette over til andre siden av sjøen.»

³⁶De lot folket bli igjen, og tok ham med seg i båten som han satt i. Også andre båter fulgte med.

³⁷Da kom det en voldsom virvelvind, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.

³⁸Men han lå og sov på en pute bak i båten. De vekket ham og sa til ham: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»

³⁹Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!» Og vinden la seg, og det ble blikk stille.

⁴⁰Da sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?»

⁴¹Men de var grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han? Både vind og sjø adlyder ham.»