Read Norwegian 1978 Markus 5 Bible Online

Markus 5 - Norwegian 1978 bible

Markus 5

¹Så kom de til den andre siden av sjøen, til Gerasener-landet. [5]

²Da han steg ut av båten, kom en mann mot ham fra gravhulene. Han var besatt av en uren ånd

³og holdt til i gravene. Ingen var lenger i stand til å binde ham, ikke engang med lenker.

⁴For han var ofte blitt bundet med fotjern og lenker, men lenkene rev han av seg, og fotjernene sprengte han. Ingen klarte å rå med ham.

⁵Natt og dag skrek han i gravhulene og i fjellet, og slo seg selv med steiner.

⁶Da han fikk se Jesus langt borte, kom han løpende, kastet seg ned for ham

⁷og ropte høyt: «Hva har du med meg å gjøre, Jesus, Sønn av Den Høyeste Gud? Jeg ber deg for Guds skyld, pin meg ikke!»

⁸For Jesus hadde sagt til ham: «Far ut av mannen, du urene ånd!»

⁹Jesus spurte ham: «Hva er ditt navn?» Han svarte: «Mitt navn er Legion; for vi er mange.» [6]

¹⁰Og han bønnfalt Jesus om at han ikke måtte sende dem ut av bygden.

¹¹Nå gikk det en stor svineflokk og beitet der ved fjellet,

¹²og de urene ånder bad ham: «Send oss bort til svinene, så vi kan fare inn i dem!»

¹³Det gav han dem lov til. Da fór de urene ånder ut av mannen og inn i svinene, og hele flokken, omkring to tusen dyr, satte utfor stupet og ned i sjøen, og der druknet de.

¹⁴De som gjette dem, løp av sted og fortalte det i byen og grendene omkring, og folk kom ut for å se hva som hadde hendt.

¹⁵Da de kom fram til Jesus, så de den besatte sitte påkledd og ved sans og samling — han som hadde vært besatt av alle åndene. Da ble de forferdet.

¹⁶De som hadde sett det hele, fortalte hvordan det var gått for seg med den besatte og med svinene.

¹⁷Og folket bønnfalt Jesus om å dra bort fra bygdene deres.

¹⁸Da han gikk i båten, bad han som hadde vært besatt, om å få være med ham.

¹⁹Jesus gav ham ikke lov, men sa: «Gå hjem til dine, og fortell dem alt det Herren har gjort mot deg, og at han har vært barmhjertig mot deg.»

²⁰Men han gikk av sted og begynte å gjøre kjent i Dekapolis hvor store ting Jesus hadde gjort for ham. Og alle undret seg. [7]

²¹Jesus drog igjen med båten over til den andre siden, og der samlet det seg en stor mengde om ham. Han holdt til ved sjøen,

²²og da kom en av synagogeforstanderne, som hette Jairus. Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned for hans føtter

²³og bønnfalt ham: «Min lille datter holder på å dø. Kom og legg hendene på henne, så blir hun frisk og får leve.»

²⁴Jesus gikk med ham, fulgt av en stor flokk som trengte seg inn på ham.

²⁵Nå var det en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år.

²⁶Hun hadde vært behandlet av mange leger og lidd mye, og alt hun eide, hadde hun brukt uten å bli hjulpet; det var heller blitt verre med henne.

²⁷Hun hadde hørt om Jesus, og nå kom hun gjennom mengden og rørte ved kappen hans bakfra.

²⁸For hun tenkte: «Om jeg så bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk.»

²⁹Med en gang stanset blødningen, og hun merket at hun var blitt helbredet for plagen.

³⁰I det samme kjente Jesus at en kraft gikk ut fra ham, og han snudde seg i folkemengden og sa: «Hvem rørte ved klærne mine?»

³¹Disiplene sa: «Du ser hvordan folk trenger seg på deg, og så spør du hvem som rørte ved deg.»

³²Men Jesus så seg omkring for å få øye på den som hadde gjort det.

³³Kvinnen skalv av frykt, for hun visste hva som var skjedd med henne, og hun kom og falt ned for ham og fortalte ham alt som det var.

³⁴Da sa han til henne: «Datter, din tro har frelst deg. Gå bort med fred; du skal være fri for din plage.»

³⁵Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?»

³⁶Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!»

³⁷Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror.

³⁸Da de kom til synagogeforstanderens hus, og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg,

³⁹gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor larmer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.»

⁴⁰De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.

⁴¹Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Pike, jeg sier deg: Stå opp!»

⁴²Straks reiste piken seg opp og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring.

⁴³Men han forbød dem strengt å la noen få vite dette, og bad dem gi henne noe å spise.