Read Norwegian 1978 Markus 6 Bible Online

Markus 6 - Norwegian 1978 bible

Markus 6

¹Siden gikk han derfra og kom til sitt hjemsted, og disiplene fulgte ham.

²Da sabbaten kom, begynte han å lære i synagogen. Alle som hørte ham, var helt overveldet og sa: «Hvor har han dette fra? Hva er det for en visdom han har fått? Og slike mektige gjerninger som han gjør!

³Er ikke dette tømmermannen, sønn av Maria, bror til Jakob, Joses, Judas og Simon? Og har vi ikke søstrene hans blant oss?» Og de ble forarget og avviste ham.

⁴Men Jesus sa til dem: «En profet blir ikke foraktet noe annet sted enn på sitt hjemsted, blant slektninger og i sitt hjem.»

⁵Han kunne ikke gjøre noen mektig gjerning der, han bare la hendene på noen få syke og helbredet dem.

⁶Og han undret seg over deres vantro. Så drog han omkring til landsbyene og lærte folket.

⁷Han kalte de tolv til seg og sendte dem ut, to og to, og gav dem makt over de urene ånder.

⁸Han påla dem at de bare skulle ta stav med seg på veien, ikke brød, ikke veske, ikke penger i beltet.

⁹De skulle ha sandaler på føttene, og ikke ha på seg mer enn én kjortel.

¹⁰Og han sa til dem: «Når dere har tatt inn i et hus, så bli der til dere drar videre.

¹¹Er det et sted de ikke tar imot dere og ikke vil høre på dere, skal dere riste støvet av føttene og dra bort derfra. Det skal være et vitnesbyrd mot dem.»

¹²Så gikk de ut og forkynte for folket at de skulle vende om.

¹³De drev ut mange onde ånder, og salvet mange syke med olje og gjorde dem friske.

¹⁴Kong Herodes fikk høre om Jesus, for hans navn var nå blitt kjent. Noen sa: «Døperen Johannes er stått opp fra de døde; det er derfor han har disse kreftene som virker i ham.»

¹⁵Andre sa: «Han er Elia.» Og noen sa: «Han er en profet, likesom en av de gamle profeter.»

¹⁶Men da Herodes hørte det, sa han: «Johannes, som jeg lot halshogge, er stått opp igjen.»

¹⁷For Herodes hadde sendt ut folk for å gripe Johannes og hadde kastet ham i fengsel og bundet ham. Dette hadde han gjort på grunn av Herodias, som hadde vært gift med Filip, en bror av Herodes. Henne hadde Herodes giftet seg med,

¹⁸og Johannes hadde sagt til ham: «Det er ikke tillatt for deg å ha din brors hustru.»

¹⁹Derfor hadde Herodias lagt Johannes for hat og ville gjerne få ham drept, men hun kunne ikke få satt det igjennom.

²⁰For Herodes hadde respekt for Johannes; han visste at han var en rettsindig og hellig mann, og holdt sin hånd over ham. Når Herodes hørte ham, ble han urolig og rådvill, men likte likevel å høre ham.

²¹Men så bød det seg en anledning: På sin fødselsdag holdt Herodes en fest for sine fremste menn og for offiserene og de ledende menn i Galilea.

²²Datteren til Herodias kom da inn og danset. Herodes og gjestene likte dette så godt at kongen sa til piken: «Be meg om hva du vil, så skal jeg gi deg det.»

²³Han sverget på det og sa: «Hva du enn ber meg om, så skal jeg gi deg det, om det så er halvdelen av mitt rike.»

²⁴Hun gikk ut og spurte sin mor: «Hva skal jeg be om?» Hun svarte: «Hodet til døperen Johannes.»

²⁵Straks skyndte hun seg inn til kongen og sa hva hun ønsket: «Jeg vil at du med en gang gir meg døperen Johannes’ hode på et fat.»

²⁶Da ble kongen meget bedrøvet, men fordi han hadde sverget, og det mens gjestene hørte på, ville han ikke si nei til henne.

²⁷Og kongen sendte straks en av livvakten ut med ordre om å hente Johannes’ hode. Han gikk av sted og halshogde Johannes i fengslet,

²⁸kom med hodet på et fat og gav det til piken, og hun gav det til sin mor.

²⁹Da disiplene hans fikk høre dette, kom de og hentet liket og la det i en grav.

³⁰Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham alt det de hadde gjort og hva de hadde lært folket.

³¹Og han sa til dem: «Kom med til et ensomt sted, hvor vi kan være alene, og hvil litt!» For det var så mange som kom og gikk at de ikke engang fikk tid til å spise.

³²Så drog de ut med båten til et ensomt sted, hvor de kunne være for seg selv.

³³Men mange så at de drog bort og kjente dem igjen, og fra alle byene kom de løpende og nådde fram før dem.

³⁴Da nå Jesus gikk i land, fikk han se en mengde mennesker. Han syntes inderlig synd på dem, for de var som sauer uten hyrde. Og han gav seg til å lære dem lenge og grundig.

³⁵Da det var blitt sent på dagen, kom disiplene til ham og sa: «Stedet er øde, og det er langt på dag.

³⁶Send folket fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.»

³⁷Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» De sa: «Skal vi kanskje gå og kjøpe brød for to hundre denarer, så de kan få spise?»

³⁸«Hvor mange brød har dere?» spurte han. «Gå og se etter!» Da de hadde gjort det, sa de: «Fem brød og to fisker.»

³⁹Da sa han at de skulle la alle sette seg ned i grupper i det grønne gresset.

⁴⁰Og de slo seg ned i flokker — noen på hundre og noen på femti.

⁴¹Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og bad takkebønnen, brøt brødene i stykker og gav til disiplene, for at de skulle dele dem ut. Han delte også ut av de to fiskene, slik at alle fikk.

⁴²Og alle spiste og ble mette.

⁴³Etterpå samlet de opp det som var igjen av brødene og fiskene, tolv fulle kurver.

⁴⁴Det var fem tusen mann som hadde spist.

⁴⁵Etter dette fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mot Betsaida, mens han selv sendte folket av sted.

⁴⁶Da han hadde gjort det, gikk han opp i fjellet for å be.

⁴⁷Båten var midt ute på sjøen da kvelden kom, og Jesus var alene på land.

⁴⁸Han så at de slet hardt med å ro, for de hadde motvind. I den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. Han skulle til å gå forbi dem,

⁴⁹men da de fikk se ham der han gikk på vannet, trodde de det var et gjenferd, og skrek høyt,

⁵⁰for alle sammen så ham, og de ble redde. Men i det samme talte Jesus til dem: «Vær ved godt mot, det er meg. Vær ikke redde!»

⁵¹Så steg han opp i båten til dem, og vinden stilnet. Men de var helt ute av seg av forundring,

⁵²for de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene, så forherdet var de.

⁵³Da de var kommet over, la de til land ved Gennesaret og fortøyde der.

⁵⁴Med det samme de steg ut av båten, kjente folk ham igjen;

⁵⁵og de skyndte seg rundt i hele nabolaget og begynte å bære de syke på bårer dit de hørte at han var.

⁵⁶Og hvor han kom, til landsbyer, byer eller grender, ble de syke satt ut på torget, og de bad om at de i det minste måtte få røre ved kanten av kappen hans. Og alle som rørte ved ham, ble friske.