Read Norwegian 1978 Lukas 10 Bible Online

Lukas 10 - Norwegian 1978 bible

Lukas 10

¹Siden utpekte Herren sytti andre og sendte dem ut foran seg, to og to, til hver by og hvert sted som han selv skulle besøke. [17]

²Han sa til dem: Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.

³Gå av sted! Jeg sender dere som lam blant ulver.

⁴Ta ikke med dere pung, ikke veske og ikke sko. Stans ikke på veien for å hilse på folk.

⁵Men når dere kommer inn i et hus, skal dere si: «Fred være med dette hjem!»

⁶Om han som bor der, vil ta imot fred, skal freden dere kommer med, hvile over ham. Hvis ikke, skal den vende tilbake til dere selv.

⁷Bli boende der i huset, og spis og drikk det de byr dere! For en arbeider er sin lønn verd. Flytt ikke fra hus til hus!

⁸Når dere kommer inn i en by og de tar imot dere, så spis det de setter fram for dere,

⁹helbred de syke som er der, og si: «Guds rike er kommet nær til dere.»

¹⁰Men når dere kommer inn i en by og de ikke vil ta imot dere, så gå ut på gatene og si:

¹¹«Selv støvet vi har fått på føttene i byen deres, skal dere ha; vi børster det av oss. Men det skal dere vite: Guds rike er kommet nær.» [18]

¹²Jeg sier dere: På dommens dag skal Sodoma slippe lettere enn den byen.

¹³Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! Dersom de mektige gjerninger som er gjort hos dere, hadde skjedd i Tyrus og Sidon, ville de for lenge siden ha vendt om og kledd seg i sekk og aske.

¹⁴Men Tyrus og Sidon skal slippe lettere i dommen enn dere.

¹⁵Og du Kapernaum, du som vil opphøyes like til himmelen, til dødsriket skal du støtes ned!

¹⁶Den som hører dere, hører meg, og den som forkaster dere, forkaster meg. Men den som forkaster meg, forkaster ham som har sendt meg.

¹⁷De sytti kom glade tilbake og sa: «Herre, til og med de onde ånder adlyder oss når vi nevner ditt navn!»

¹⁸Han svarte: «Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.

¹⁹Ja, jeg har gitt dere makt til å trå slanger og skorpioner under fot og makt over alt fiendens velde, og ingenting skal skade dere.

²⁰Og likevel: Gled dere ikke over at åndene lyder dere, men gled dere over at dere har fått navnene skrevet i himmelen.»

²¹I samme stund jublet han i Den Hellige Ånd og sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for kloke og forstandige, men åpenbart det for enfoldige. Ja, Far, for dette var din gode vilje.

²²Alt har min Far overgitt til meg. Ingen vet hvem Sønnen er uten Faderen, og ingen vet hvem Faderen er uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.»

²³Da han var alene med disiplene, sa han til dem: «Salige er de øyne som ser det dere ser!

²⁴For jeg sier dere: Mange profeter og konger ville gjerne se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det.»

²⁵Da stod en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve. «Mester,» sa han, «hva skal jeg gjøre for å få evig liv?»

²⁶«Hva står skrevet i loven?» sa Jesus. «Hva leser du der?»

²⁷Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv.»

²⁸Da sa Jesus: «Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve.»

²⁹Men den andre ville rettferdiggjøre seg og spurte: «Hvem er så min neste?»

³⁰Jesus tok spørsmålet opp og sa: En mann gikk fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. [19]

³¹Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei; han så ham, men gikk rett forbi.

³²Det samme gjorde en levitt; han kom, så mannen og gikk forbi.

³³Men en samaritan som var på reise, kom også dit han lå; og da han fikk se ham, syntes han inderlig synd på ham.

³⁴Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem, løftet ham opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham.

³⁵Neste morgen tok han fram to denarer, gav dem til verten og sa: «Sørg godt for ham; og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.»

³⁶Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?

³⁷Han svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus: «Gå du bort og gjør likeså.»

³⁸På sin vei kom han til en landsby, hvor en kvinne som hette Marta, tok imot ham i sitt hjem.

³⁹Marta hadde en søster som hette Maria; hun satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord.

⁴⁰Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.»

⁴¹Men Herren svarte henne: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting.

⁴²Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.»