Read Norwegian 1978 Lukas 12 Bible Online

Lukas 12 - Norwegian 1978 bible

Lukas 12

¹Imens strømmet folk til i tusenvis, og de stimlet slik sammen at de holdt på å trå hverandre ned. Da begynte Jesus å tale, først og fremst til disiplene: Ta dere i vare for fariseernes surdeig, hykleriet!

²Ingen ting er gjemt uten at det skal fram, og ingen ting skjult uten at det skal bli kjent.

³Derfor skal det dere har sagt i mørket, bli hørt i lyset, og det dere har hvisket i ørene på folk i det innerste rom, skal bli ropt ut fra hustakene.

⁴Jeg sier dere, mine venner: Vær ikke redde for dem som slår legemet i hjel, men siden ikke kan gjøre mer.

⁵Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt ham som først kan slå i hjel og så har makt til å kaste i helvete. Ja, jeg sier dere: Det er ham dere skal frykte!

⁶Selges ikke fem spurver for et par skilling? Og ikke én av dem er glemt hos Gud.

⁷Men til og med hvert hår dere har på hodet, er telt. Så frykt ikke! Dere er mer verd enn mange spurver.

⁸Jeg sier dere: Den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også Menneskesønnen kjennes ved for Guds engler.

⁹Men den som fornekter meg for menneskene, han skal også bli fornektet for Guds engler.

¹⁰Og den som taler et ord mot Menneskesønnen, skal få tilgivelse. Men den som spotter Den Hellige Ånd, skal ikke få tilgivelse.

¹¹Når de fører dere fram for synagogedomstolene og for øvrigheter og myndigheter, vær ikke da bekymret for hvordan dere skal forsvare dere eller hva dere skal si.

¹²For det skal Den Hellige Ånd lære dere i samme stund.

¹³En i mengden sa til ham: «Mester, si til min bror at han skal dele arven med meg!»

¹⁴Men Jesus svarte: «Venn, hvem har satt meg til å dømme eller skifte mellom dere?»

¹⁵Så sa han til dem alle: «Pass dere for pengebegjær! For det er ikke det en eier, som gir livet, selv om en har overflod.»

¹⁶Og han fortalte dem en lignelse: «Det var en gang en rik mann. Jorden hans hadde båret godt,

¹⁷og han tenkte: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min.

¹⁸Jo, nå vet jeg det: Jeg river ned låvene og bygger dem større, og der samler jeg kornet og alt jeg ellers eier.

¹⁹Så vil jeg si til meg selv: Nå har du mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro, spis, drikk og vær glad!

²⁰Men Gud sa til ham: Uforstandige menneske! I natt kreves ditt liv tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet?

²¹Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud.»

²²Han sa til disiplene: Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for maten som dere må ha for å leve, eller for klærne som kroppen trenger.

²³Livet er mer enn maten og kroppen mer enn klærne.

²⁴Se på ravnene! De sår ikke og høster ikke, de har verken matbod eller låve, men Gud gir dem føde likevel. Hvor mye mer verd er ikke dere enn fuglene!

²⁵Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde?

²⁶Når dere ikke engang makter så lite, hvorfor da bekymre seg for alt det andre?

²⁷Se på liljene! De verken spinner eller vever, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem.

²⁸Når Gud kler gresset på marken så fint, det som står der i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere! Så lite tro dere har!

²⁹Vær ikke engstelige, og tenk ikke bare på hva dere skal spise og hva dere skal drikke.

³⁰For det er dette alle folk i verden er opptatt av; men dere har en Far som vet at dere trenger dette.

³¹Søk i stedet hans rike, så skal dere få dette i tillegg.

³²Vær ikke redd, du lille hjord! For det er deres Fars gode vilje å gi dere riket.

³³Selg det dere eier, og gi pengene til de fattige. Skaff dere punger som ikke slites ut, og en uforgjengelig skatt i himmelen, hvor tyver ikke kommer til, og møll ikke ødelegger.

³⁴For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.

³⁵Spenn beltet om livet og hold lampene tent,

³⁶lik tjenere som venter sin herre hjem fra gjestebud og står klar til å lukke opp for ham så snart han kommer og banker på.

³⁷Lykkelige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer! Sannelig, jeg sier dere: Han skal spenne beltet om livet, la dem gå til bords og selv gå fram og tjene dem.

³⁸Ja, lykkelige er de som han finner beredt, selv om han først kommer i andre eller tredje nattevakt.

³⁹Men det skal dere vite: Dersom husbonden visste når tyven kom, ville han ikke la ham bryte inn i huset sitt.

⁴⁰Vær også dere beredt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.

⁴¹Da spurte Peter: «Herre, er denne lignelsen bare for oss, eller er den for alle?»

⁴²Herren svarte: Hvem er en tro og klok forvalter, en som herren betror oppsynet med de andre tjenerne, så han skal gi dem mat i rette tid?

⁴³Det er den tjeneren som herren finner i ferd med dette når han kommer tilbake. Lykkelig er han!

⁴⁴Sannelig, jeg sier dere: Herren skal sette ham over alt han eier.

⁴⁵Men sett at denne tjeneren sier til seg selv: «Det varer lenge før min herre kommer», og så gir seg til å slå tjenesteguttene og pikene og ete og drikke og fylle seg.

⁴⁶Da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter og en time han ikke kjenner, og hogge ham ned og la ham dele skjebne med de vantro.

⁴⁷Den tjener som kjenner sin herres vilje og likevel ikke steller i stand eller gjør det han vil, han skal få mange slag.

⁴⁸Men den som ikke kjenner den og gjør det som fortjener slag, han skal slippe med færre. Den som har fått mye, ventes det mye av. Og den som mye er betrodd, skal det kreves desto mer av.

⁴⁹Ild er jeg kommet for å kaste på jorden; hvor jeg ønsker at den alt var tent!

⁵⁰En dåp må jeg døpes med; hvor tynget jeg er til den er fullført!

⁵¹Mener dere jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg dere, ikke fred, men strid.

⁵²Om det er fem i et hjem, skal de fra nå av ligge i strid med hverandre: Tre mot to og to mot tre;

⁵³far skal stå mot sønn og sønn mot far, mor mot datter og datter mot mor, svigermor mot svigerdatter og svigerdatter mot svigermor.

⁵⁴Han sa også til folket: Når dere ser at det skyer til i vest, sier dere straks: Nå kommer det regn, og slik blir det.

⁵⁵Og når dere merker at det blåser fra sør, sier dere: Nå blir det varmt, og det blir slik.

⁵⁶Hyklere! Det dere ser på jorden og himmelen, vet dere å tyde; hvorfor kan dere ikke da tyde denne tid?

⁵⁷Og hvorfor dømmer dere ikke ut fra dere selv om hva som er rett?

⁵⁸Når du er på vei til domstolen med din motpart, så gjør hva du kan for å komme overens med ham mens dere ennå er på veien. Ellers trekker han deg for dommeren, dommeren overgir deg til vokteren, og vokteren kaster deg i fengsel.

⁵⁹Jeg sier deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre.