Read Norwegian 1978 Lukas 13 Bible Online

Lukas 13 - Norwegian 1978 bible

Lukas 13

¹På den tiden kom det noen til ham og fortalte ham om noen galileere som Pilatus hadde drept, slik at deres blod blandet seg med blodet fra dyrene de ofret.

²Da tok Jesus til orde: «Mener dere at de var større syndere enn alle andre galileere, siden det gikk så ille med dem?

³Nei, men jeg sier dere: Dersom dere ikke vender om, skal dere alle omkomme slik som de.

⁴Eller de atten som ble drept da Siloa-tårnet styrtet sammen over dem, tror dere at de var mer skyldige enn alle andre i Jerusalem?

⁵Slett ikke! Jeg sier dere: Dersom dere ikke vender om, skal dere alle omkomme slik som de.»

⁶Han fortalte denne lignelsen: «En mann hadde et fikentre som var plantet i vingården hans. Da han kom for å se etter frukt på det, fant han ingen.

⁷Han sa til gartneren: Nå er det tredje året jeg kommer og leter etter frukt på dette fikentreet uten å finne noe. Hogg det ned! Hvorfor skal det stå der og suge ut jorden?

⁸Men gartneren svarte: Herre, la det stå dette året også, så skal jeg grave omkring det og gjødsle det.

⁹Kanskje det da vil bære neste gang. Hvis ikke, får du hogge det ned.»

¹⁰En sabbat holdt han på å lære folket i en av synagogene.

¹¹Der var det en kvinne som hadde vært plaget av en sykdomsånd i atten år; hun var helt krumbøyd og kunne ikke rette seg opp.

¹²Da Jesus fikk se henne, kalte han henne til seg og sa: «Kvinne, du er løst fra din sykdom.»

¹³Han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og priste Gud.

¹⁴Men synagogeforstanderen ble forarget fordi Jesus helbredet på sabbaten, og han sa til dem som var samlet: «Det er seks dager i uken til å arbeide på. Da kan dere komme og la dere helbrede, men ikke på sabbaten.»

¹⁵«Hyklere,» svarte Herren, «løser ikke hver eneste en av dere oksen sin eller eselet fra båsen også på sabbaten, og leier dem ut for å la dem få drikke?

¹⁶Men her er en Abrahams datter som Satan har holdt bundet i hele atten år. Skulle ikke hun bli løst av denne lenken på en sabbat?»

¹⁷Da han sa dette, ble alle hans motstandere skamfulle, mens folkemengden gledet seg over alt det underfulle han gjorde.

¹⁸Så sa han: «Hva er Guds rike likt? Hva skal jeg sammenligne det med?

¹⁹Det kan lignes med et sennepsfrø som en mann tok og sådde i hagen sin, og som vokste opp og ble til et tre, så fuglene under himmelen bygde rede i grenene.»

²⁰Og han fortsatte: «Hva skal jeg sammenligne Guds rike med?

²¹Det kan lignes med en surdeig som en kvinne la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret.»

²²På sin vei til Jerusalem drog han omkring fra by til by og fra landsby til landsby og lærte folket.

²³Da var det en som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem:

²⁴Kjemp for å komme inn gjennom den trange dør! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det.

²⁵Når husbonden først har reist seg og lukket døren, og dere står utenfor og banker på og sier: «Herre, lukk opp for oss!» da skal han svare: «Jeg vet ikke hvor dere er fra.»

²⁶Da vil dere si: «Vi har jo spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på gatene våre.»

²⁷Men han skal svare: «Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett.»

²⁸Da skal dere gråte og skjære tenner, for dere skal se Abraham og Isak og Jakob og alle profetene samlet i Guds rike, mens dere selv er kastet utenfor.

²⁹Fra øst og vest og fra nord og sør skal mennesker komme og sitte til bords i Guds rike.

³⁰Noen av de siste skal da bli de første, og noen av de første skal bli de siste.

³¹Nettopp da kom noen fariseere og sa til ham: «Du må komme deg bort herfra, for Herodes akter å drepe deg.» [25]

³²Men han svarte: «Gå og si til den reven: I dag og i morgen driver jeg ut onde ånder og helbreder syke, og den tredje dagen er jeg ved målet.

³³Men i dag og i morgen og enda en dag må jeg være underveis, for det er ikke rett at en profet mister livet andre steder enn i Jerusalem.

³⁴Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som blir sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn, som en høne samler kyllingene under sine vinger. Men dere ville ikke.

³⁵Så hør: Huset deres blir forlatt. Jeg sier dere: Dere skal ikke se meg før den dagen dere sier: Velsignet være han som kommer, i Herrens navn.»