Read Norwegian 1978 Lukas 14 Bible Online

Lukas 14 - Norwegian 1978 bible

Lukas 14

¹En gang var Jesus gjest hos en rådsherre som var fariseer. Det var sabbat, og alle holdt øye med ham.

²Da kom det til ham en mann som hadde vattersott,

³og Jesus spurte de lovkyndige og fariseerne: «Er det tillatt å helbrede på sabbaten eller ikke?»

⁴Men de tidde. Da tok han på mannen, helbredet ham og lot ham gå.

⁵Og han sa til dem: «Dersom en av dere har en sønn eller en okse som faller i brønnen, vil han ikke da straks trekke dem opp, selv om det er sabbat?»

⁶De kunne ikke svare noe på dette.

⁷Da han la merke til hvordan gjestene valgte seg ut de øverste plassene ved bordet, sa han til dem i en lignelse:

⁸Når du blir bedt i selskap, så sett deg ikke øverst ved bordet. For kanskje er det innbudt en som er gjevere enn du,

⁹slik at verten som innbød dere begge, kommer og sier til deg: «Gi plass for denne gjesten!» Da vil du med skam måtte gå og sette deg nederst.

¹⁰Nei, når du er buden et sted, skal du ta plass nederst ved bordet, så verten kan komme og si til deg: «Venn, sett deg høyere opp!» Da blir du hedret i alle gjestenes påsyn.

¹¹For den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.

¹²Han sa også et ord til den som hadde innbudt ham: «Når du skal ha gjester, enten til middag eller kvelds, skal du ikke be venner og brødre og slektninger og rike naboer. For de kommer til å be deg igjen, og dermed får du gjengjeld.

¹³Nei, når du skal holde selskap, så innby fattige og vanføre, lamme og blinde.

¹⁴Da er du lykkelig, for de kan ikke gi deg noe igjen, men du skal få igjen for det når de rettferdige oppstår.»

¹⁵En av gjestene som hørte dette, sa til ham: «Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.»

¹⁶Jesus sa: Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og han innbød mange.

¹⁷Da tiden for gjestebudet kom, sendte han sin tjener av sted for å si til de innbudte: «Kom, nå er alt ferdig!»

¹⁸Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre. En sa: «Jeg har kjøpt et jordstykke og må ut og se på det. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.»

¹⁹En annen sa: «Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.»

²⁰Og en tredje sa: «Jeg har nettopp giftet meg, så jeg kan ikke komme.»

²¹Tjeneren kom tilbake og fortalte dette. Da ble hans herre harm og sa til ham: «Gå straks ut på byens gater og streder, og hent inn de fattige og vanføre og blinde og lamme.»

²²Snart kunne tjeneren melde: «Herre, det er gjort som du sa, men det er ennå plass.»

²³Da sa herren til tjeneren: «Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt.

²⁴For det sier jeg dere: Ingen av dem som var innbudt, skal få være med i mitt gjestebud.»

²⁵En stor flokk fulgte nå med ham, og han vendte seg til dem og sa:

²⁶Om noen kommer til meg, må han sette dette høyere enn far og mor, hustru og barn, brødre og søstre, ja, sitt eget liv. Ellers kan han ikke være min disippel.

²⁷Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel.

²⁸Dersom en av dere vil bygge et tårn, setter han seg ikke da først ned og regner ut hva det vil koste, for å se om han har penger nok til å fullføre det?

²⁹For har han lagt grunnmuren, men makter ikke å gjøre tårnet ferdig, da vil alle som ser det, gjøre narr av ham

³⁰og si: «Denne mannen begynte å bygge, men klarte ikke å fullføre det.»

³¹Eller hvis en konge vil dra i krig mot en annen konge, setter han seg ikke da først ned og tenker over om han med sine ti tusen mann er sterk nok til å møte den andre, som kommer mot ham med tjue tusen?

³²Og er han ikke det, sender han menn av sted mens fienden ennå er langt borte, for å tinge om fred.

³³Således kan ingen av dere være min disippel uten at han oppgir alt han eier.

³⁴Salt er en god ting. Men om saltet mister sin kraft, kan det da bli til salt igjen?

³⁵Det kan ikke brukes, verken i jord eller gjødsel; det er bare til å kaste. Den som har ører å høre med, hør!