Read Norwegian 1978 Lukas 15 Bible Online

Lukas 15 - Norwegian 1978 bible

Lukas 15

¹Tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus for å høre ham.

²Fariseerne og de skriftlærde ble forarget over dette og sa: «Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.»

³Da fortalte han dem denne lignelsen:

⁴Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én, lar han ikke da de nittini være igjen ute i marken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den?

⁵Og når han finner den, blir han glad og legger den på skuldrene sine.

⁶Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier: «Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort.»

⁷Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.

⁸Eller om en kvinne har ti sølvmynter og mister én, tenner hun ikke da en lampe og feier i hele huset og leter nøye til hun finner den?

⁹Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninner og nabokoner og sier: «Gled dere med meg, for jeg har funnet det pengestykket jeg hadde mistet.»

¹⁰På samme måte, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som vender om.

¹¹Jesus sa: En mann hadde to sønner.

¹²Den yngste sa til ham: «Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.» Han skiftet da sin eiendom mellom dem.

¹³Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og drog til et land langt borte. Der sløste han bort alle pengene i et vilt liv.

¹⁴Men da han hadde satt alt over styr, kom en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød.

¹⁵Han gikk da og tok arbeid hos en mann der i landet, og mannen sendte ham ut på markene for å gjete svin.

¹⁶Han ønsket bare å få mette seg med de belgene som grisene åt, for ingen gav ham noe.

¹⁷Da kom han til seg selv og sa: «Alle arbeidsfolkene hjemme hos min far har mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel!

¹⁸Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg.

¹⁹Jeg fortjener ikke lenger å være din sønn. Men la meg få være som en av leiekarene dine.»

²⁰Dermed brøt han opp og drog hjemover til sin far. Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han syntes inderlig synd på ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.

²¹Sønnen sa: «Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være din sønn.»

²²Men faren sa til tjenerne: «Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene.

²³Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og glede oss.

²⁴For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.» Og så begynte festen og gleden.

²⁵Imens var den eldste sønnen ute på marken. Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte han musikk og dans.

²⁶Han ropte på en av tjenerne og spurte hva som var på ferde.

²⁷«Din bror er kommet hjem,» svarte han, «og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham frisk hjem igjen.»

²⁸Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham.

²⁹Men han svarte: «Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot det du sa; men meg har du ikke gitt så mye som et kje så jeg kunne holde fest sammen med vennene mine.

³⁰Men straks denne sønnen din kommer hjem, han som har brukt opp pengene dine sammen med skjøger, da slakter du gjøkalven for ham!»

³¹Faren sa til ham: «Min sønn! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.

³²Men nå skal vi holde fest og være glade. For han, din bror, var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.»