Read Norwegian 1978 Lukas 2 Bible Online

Lukas 2 - Norwegian 1978 bible

Lukas 2

¹Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall.

²Denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. [6]

³Og alle drog av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.

⁴Josef drog da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt,

⁵for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn. [7]

⁶Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde,

⁷og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For det var ikke plass til dem i herberget.

⁸Det var noen gjetere der i nærheten som var ute og holdt nattevakt over sauene sine.

⁹Med ett stod en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble meget forferdet.

¹⁰Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket:

¹¹I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren.

¹²Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.»

¹³Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:

¹⁴«Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker ¬som har Guds velbehag!»

¹⁵Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss.»

¹⁶Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben.

¹⁷Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet.

¹⁸Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte.

¹⁹Men Maria gjemte alt dette i sitt hjerte og grunnet på det.

²⁰Gjeterne drog tilbake, mens de priste og lovet Gud for det de hadde hørt og sett; alt var slik som det var blitt sagt dem.

²¹Da åtte dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen hadde nevnt før han ble unnfanget i mors liv.

²²Da renselsestiden som Moseloven påla dem, var forbi, tok de ham med opp til Jerusalem for å bære ham fram for Herren.

²³For det står skrevet i Herrens lov: Alt førstefødt av hankjønn skal være viet Herren.

²⁴De skulle også bringe det offer som Herrens lov foreskriver: et par turtelduer eller to dueunger.

²⁵I Jerusalem bodde det den gang en mann som hette Simeon; han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på tiden som skulle komme med trøst for Israel. Den Hellige Ånd var over ham,

²⁶og Ånden hadde latt ham få vite at han ikke skulle dø før han hadde sett Herrens Salvede.

²⁷Nå kom han til templet, ledet av Ånden. Og da Jesu foreldre kom med barnet for å gjøre med ham som skikk var etter loven,

²⁸tok Simeon barnet i sine armer, priste Gud og sa:

²⁹Herre, nå lar du din tjener ¬fare herfra i fred, slik som du har sagt.

³⁰Med egne øyne har jeg sett ¬din frelse,

³¹som du har beredt ¬i alle folks påsyn,

³²et lys som blir til åpenbaring ¬for hedningene og til ære for ditt folk Israel.

³³Hans far og mor undret seg over det som ble sagt om ham.

³⁴Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: «Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt.

³⁵Slik skal mange hjerters tanker komme for dagen. Men også gjennom din sjel skal det gå et sverd.»

³⁶Det var en kvinne der som var profet, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var høyt oppe i årene. Som ung hadde hun vært gift i sju år

³⁷og hadde siden levd som enke, til hun nå var åttifire år. Hun forlot aldri templet, men tjente Gud i faste og bønn natt og dag.

³⁸Nå kom også hun fram og lovpriste Gud; og hun talte om barnet til alle som ventet på frelse for Jerusalem.

³⁹Da de hadde gjort alt det som var bestemt i Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til hjembyen Nasaret.

⁴⁰Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham.

⁴¹Hvert år pleide Jesu foreldre å dra til Jerusalem for å feire påske.

⁴²Da han var blitt tolv år, drog de som vanlig opp til høytiden.

⁴³Men da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem, uten at foreldrene visste om det.

⁴⁴De trodde han var med i reisefølget, så det gikk en hel dag før de begynte å spørre etter ham blant slektninger og venner.

⁴⁵Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der.

⁴⁶Etter tre dager fant de ham i templet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål.

⁴⁷Alle som hørte ham, undret seg over hans forstand og over de svar han gav.

⁴⁸Foreldrene ble meget forbauset da de fikk se ham, og hans mor sa: «Barnet mitt, hvordan kunne du gjøre dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så engstelige.»

⁴⁹Men han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Skjønte dere ikke at jeg må være i min Fars hus?»

⁵⁰Men de forstod ikke hva han mente med dette.

⁵¹Så ble han med dem hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Hans mor gjemte alt dette i sitt hjerte.

⁵²Og Jesus gikk fram i alder og visdom og var til glede for Gud og mennesker.