Read Norwegian 1978 Lukas 22 Bible Online

Lukas 22 - Norwegian 1978 bible

Lukas 22

¹Det nærmet seg nå de usyrede brøds høytid, som også kalles påske.

²Overprestene og de skriftlærde søkte etter en utvei til å få ryddet Jesus av veien, for de var redde for folket.

³Da fór Satan inn i Judas, han som hadde tilnavnet Iskariot og var en av de tolv.

⁴Han gikk av sted og snakket med overprestene og offiserene ved tempelvakten om hvordan han kunne utlevere ham til dem. [32]

⁵De ble glade og ble enige om å gi ham penger.

⁶Judas godtok dette, og fra da av søkte han en anledning til å forråde Jesus en gang han ikke hadde mengden omkring seg.

⁷Så kom den dagen under de usyrede brøds høytid da påskelammet skulle slaktes.

⁸Jesus sendte Peter og Johannes av sted og sa: «Gå og gjør i stand for oss, så vi kan holde påskemåltid.»

⁹De spurte: «Hvor vil du vi skal gjøre det i stand?»

¹⁰Han svarte: «Når dere kommer inn i byen, møter dere en mann som bærer en vannkrukke. Følg etter ham til det huset han går inn i,

¹¹og si til eieren av huset: Mesteren spør: Hvor er rommet der jeg kan holde påskemåltid med mine disipler?

¹²Da skal han vise dere en sal ovenpå, med benker og puter. Der skal dere stelle i stand.»

¹³De gikk da av sted og fant det slik som han hadde sagt, og de gjorde i stand til påskemåltidet.

¹⁴Da tiden var inne, gikk Jesus til bords sammen med apostlene.

¹⁵Og han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å holde dette påskemåltidet med dere før jeg lider.

¹⁶For jeg sier dere: Aldri skal jeg spise det mer før det har fått sin fullendelse i Guds rike.»

¹⁷Så tok han en kalk, bad takkebønnen og sa: «Ta dette og del det mellom dere.

¹⁸For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.»

¹⁹Så tok han et brød, takket, brøt det, gav dem og sa: «Dette er mitt legeme, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.»

²⁰Likeså tok han kalken etter måltidet og sa: «Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utøses for dere.

²¹Men se: Han som forråder meg, har hånden på bordet sammen med meg.

²²For Menneskesønnen går bort, slik det er bestemt; men ve det menneske som forråder ham!»

²³Da begynte de å trette om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.

²⁴Nå ble det en strid mellom dem om hvem som skulle gjelde for å være den største.

²⁵Da sa han til dem: «Kongene er herrer over sine folk, og de som hersker over dem, kalles velgjørere.

²⁶Men slik er det ikke blant dere. Den største av dere skal være som den yngste, og lederen skal være som en tjener.

²⁷For hvem er størst, den som sitter til bords eller den som varter opp? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er som en tjener blant dere.

²⁸Det er dere som har holdt ut sammen med meg i mine prøvelser.

²⁹Og nå overdrar jeg dere riket, likesom min Far har overdratt det til meg.

³⁰Derfor skal dere spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner og herske over Israels tolv stammer.

³¹Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete.

³²Men jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du igjen vender om, da skal du styrke dine brødre.»

³³Peter sa: «Herre, med deg er jeg beredt til å gå både i fengsel og død.»

³⁴Men Jesus svarte: «Jeg sier deg, Peter: Før hanen galer i natt, skal du tre ganger ha nektet at du kjenner meg.»

³⁵Så sa han til dem: «Den gang jeg sendte dere av sted uten pung eller veske eller sko, manglet dere da noe?» «Nei, ingenting,» svarte de.

³⁶«Men nå,» sa han, «må den som har pung, ta den med, likedan den som har en veske; og den som ikke har noe sverd, får selge kappen sin og kjøpe seg et.

³⁷For jeg sier dere at det må oppfylles på meg, det ordet som står skrevet: Han ble regnet blant overtredere. For det som er bestemt om meg, skal nå skje.»

³⁸De sa da: «Herre, se her er to sverd.» «Det er nok!» svarte han.

³⁹Så gikk han ut og tok veien til Oljeberget, som han pleide, og disiplene fulgte ham.

⁴⁰Da han kom dit, sa han til dem: «Be om at dere ikke må komme i fristelse!»

⁴¹Han gikk fra dem, så langt som et steinkast, og falt på kne og bad:

⁴²«Far, om du vil, så ta dette beger fra meg! Men la din vilje skje, ikke min.»

⁴³Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.

⁴⁴Og han kom i dødsangst og bad enda mer inderlig, så svetten falt som bloddråper til jorden.

⁴⁵Da han reiste seg etter bønnen og kom tilbake til disiplene, fant han dem sovende, overveldet av sorg.

⁴⁶«Hvordan kan dere sove?» sa han. «Reis dere, og be om at dere ikke må komme i fristelse!»

⁴⁷Mens han ennå talte, kom det en stor flokk, og foran gikk han som hette Judas, en av de tolv. Han kom bort til Jesus for å kysse ham.

⁴⁸Da sa Jesus: «Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?»

⁴⁹De som var med Jesus, skjønte hva som ville skje, og spurte: «Herre, skal vi gripe til sverd?»

⁵⁰Og en av dem hogg etter øversteprestens tjener, så det høyre øret ble kuttet av.

⁵¹Men Jesus sa: «La være med det!» Og han rørte ved tjenerens øre og leget det.

⁵²Så sa han til overprestene og offiserene ved tempelvakten og de eldste, de som var kommet for å gripe ham: «Dere har rykket ut med sverd og stokker, som om jeg var en røver.

⁵³Dag etter dag var jeg sammen med dere på tempelplassen uten at dere la hånd på meg. Men dette er deres time, nå er det mørket som rår.»

⁵⁴Da grep de ham og førte ham til øversteprestens hus. Peter fulgte etter, langt bak.

⁵⁵Midt inne på gårdsplassen var det tent et bål, og Peter slo seg ned blant dem som satt omkring det.

⁵⁶En tjenestepike fikk se ham der han satt i lysskjæret, og hun stirret på ham og sa: «Han der var også med ham.»

⁵⁷Men Peter nektet og sa: «Kvinne, jeg kjenner ham ikke!»

⁵⁸Litt etter var det en annen som la merke til ham og sa: «Du er også en av dem.» «Nei, det er jeg ikke,» svarte Peter.

⁵⁹Men en times tid senere var det enda en som forsikret: «Jo visst var denne mannen også med ham! Han er jo galileer.»

⁶⁰Men Peter svarte: «Menneske, jeg skjønner ikke hva du snakker om.» I det samme, før han ennå hadde talt ut, gol hanen.

⁶¹Da vendte Herren seg og så på Peter, og Peter husket det Herren hadde sagt til ham: «Før hanen galer i natt, skal du fornekte meg tre ganger.»

⁶²Og han gikk ut og gråt bittert.

⁶³Mennene som holdt vakt over Jesus, gjorde narr av ham og slo ham;

⁶⁴de dekket til ansiktet hans og sa: «Nå kan du være profet. Si hvem som slo deg!»

⁶⁵Også på mange andre måter hånte de ham.

⁶⁶Da det ble dag, kom folkets eldste sammen til rådsmøte med overprestene og de skriftlærde. Jesus ble ført fram for dem,

⁶⁷og de sa: «Er du Messias, så si det.» Men han svarte: «Selv om jeg sier det, vil dere ikke tro meg,

⁶⁸og om jeg spør, vil dere ikke svare.

⁶⁹Men fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved den mektige Guds høyre hånd.»

⁷⁰Da spurte de alle: «Du er altså Guds Sønn?» Han svarte: «Dere sier selv at jeg er det.»

⁷¹Da sa de: «Hva skal vi nå med vitnesbyrd? Vi har jo selv hørt det av hans egen munn.»