Read Norwegian 1978 Lukas 23 Bible Online

Lukas 23 - Norwegian 1978 bible

Lukas 23

¹Dermed brøt hele forsamlingen opp og førte ham til Pilatus.

²Der begynte de å føre klagemål mot ham. De sa: «Vi har funnet at denne mannen fører vårt folk på avveier: Han sier at vi ikke skal betale skatt til keiseren, og gir seg ut for å være Messias, altså konge.»

³Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» «Det er dine ord,» svarte Jesus.

⁴Da sa Pilatus til overprestene og til folkemengden: «Jeg finner ingen skyld hos denne mannen.»

⁵Da tok de sterkere i: «Han oppvigler folket med sin lære over hele Judea; han begynte i Galilea og er kommet helt hit.»

⁶Da Pilatus hørte det, spurte han om mannen var galileer,

⁷og da han fikk vite at han hørte under Herodes, sendte han Jesus over til ham; for Herodes var også i Jerusalem i de dagene. [33]

⁸Herodes ble svært glad da han fikk se Jesus, for han hadde hørt om ham og lenge ønsket å treffe ham. Nå håpet han å få se Jesus gjøre et tegn.

⁹Han stilte ham mange spørsmål, men Jesus svarte ikke et ord.

¹⁰Overprestene og de skriftlærde var der også og kom med sterke anklager mot ham.

¹¹Herodes viste ham sin forakt og gjorde narr av ham sammen med soldatene sine. Så la han en praktfull kappe om ham og sendte ham tilbake til Pilatus.

¹²Den dagen ble Herodes og Pilatus venner; tidligere hadde de ligget i fiendskap med hverandre.

¹³Pilatus kalte da sammen overprestene, rådsmedlemmene og folket

¹⁴og sa til dem: «Dere har ført denne mannen fram for meg og sagt at han oppvigler folket. Nå har jeg forhørt ham i deres nærvær og kan ikke se at han er skyldig i noe av det dere anklager ham for.

¹⁵Det kan heller ikke Herodes, for han har sendt ham tilbake til oss. Han har altså ikke gjort noe som fortjener dødsstraff.

¹⁶Jeg vil derfor la ham piske, og så sette ham fri.»

¹⁷Men til høytiden måtte han gi dem en fange fri. [34]

¹⁸Da ropte de alle som én: «Bort med ham! Gi Barabbas fri!»

¹⁹Barabbas var en mann som satt fengslet for opptøyer i byen og for mord.

²⁰Pilatus talte da igjen til dem, for han ville gjerne gi Jesus fri.

²¹Men de ropte tilbake: «Korsfest! Korsfest ham!»

²²For tredje gang sa han til dem: «Hva ondt har han da gjort? Jeg har ikke funnet ham skyldig i noe som kan straffes med døden. Jeg lar ham piske, og så gir jeg ham fri.»

²³Men de presset på og forlangte med høye rop at han skulle korsfestes. Og deres skrik fikk overtaket.

²⁴Pilatus bestemte da at det skulle bli som de krevde.

²⁵Han løslot den de bad om, han som var fengslet for opptøyer og mord. Men Jesus overgav han til det som de ville.

²⁶Så førte de ham bort. På veien tok de fatt i en mann som kom inn fra landet, Simon fra Kyréne, og tvang ham til å bære korset etter Jesus.

²⁷En stor folkemengde fulgte med, blant dem mange kvinner som jamret og gråt over ham.

²⁸Men Jesus snudde seg mot dem og sa: «Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og deres barn.

²⁹For det kommer dager da folk skal si: Lykkelige er de barnløse, de kvinner som ikke føder og ikke gir bryst!

³⁰Da skal de si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Skjul oss!

³¹For gjør de slik med det grønne tre, hvordan skal det da gå med det tørre?»

³²Også to andre, to forbrytere, ble ført bort for å henrettes sammen med ham.

³³Og da de kom til det stedet som heter Hodeskallen, korsfestet de både ham og forbryterne, den ene på høyre side av ham og den andre på venstre.

³⁴Men Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» Så kastet de lodd om klærne hans og delte dem mellom seg.

³⁵Folket stod og så på, men rådsherrene hånte ham. «Andre har han frelst,» sa de, «la ham nå frelse seg selv, dersom han er Guds Messias, den utvalgte.»

³⁶Også soldatene gjorde narr av ham; de rakte eddikvin opp til ham

³⁷og sa: «Dersom du er jødenes konge, så frels deg selv!»

³⁸For det var satt en innskrift over ham: «Dette er jødenes konge.»

³⁹En av forbryterne som hang der, spottet ham også og sa: «Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!»

⁴⁰Men den andre bebreidet ham og sa: «Frykter du ikke Gud, enda du har samme dom over deg?

⁴¹For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort. Men han har ikke gjort noe galt.»

⁴²Og han sa: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!»

⁴³Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i Paradis.»

⁴⁴Det var allerede den sjette time, og det ble da et mørke over hele landet helt til den niende time,

⁴⁵fordi solen var formørket. Forhenget i templet revnet i to.

⁴⁶Og Jesus ropte med høy røst: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» Da han hadde sagt det, utåndet han.

⁴⁷Men da offiseren så det som hendte, priste han Gud og utbrøt: «Denne mannen var sannelig rettferdig!»

⁴⁸Og alle som hadde samlet seg for å se på, slo seg for brystet da de så det som skjedde, og vendte hjem.

⁴⁹Men alle hans venner og kjente stod langt borte og så på. Blant dem var også de kvinnene som hadde fulgt ham fra Galilea.

⁵⁰Det var en rådsherre ved navn Josef, en god og rettskaffen mann,

⁵¹som ikke hadde vært med på det de andre hadde vedtatt og satt i verk. Han var fra Arimatea, en by i Judea, og var en av dem som ventet på at Guds rike skulle komme.

⁵²Han gikk til Pilatus og bad om å få Jesu legeme.

⁵³Og han tok det ned, svøpte det i et linklede og la ham i en grav som var hogd ut i bergveggen, og hvor ingen ennå var lagt.

⁵⁴Det var helgaften, like før sabbaten begynte.

⁵⁵De kvinnene som var kommet med ham fra Galilea, fulgte etter og så graven, og de så at han ble lagt der.

⁵⁶Deretter vendte de tilbake og gjorde i stand velluktende oljer og salver. På sabbaten holdt de seg i ro, som loven krevde.