Read Norwegian 1978 Lukas 24 Bible Online

Lukas 24 - Norwegian 1978 bible

Lukas 24

¹Ved daggry den første dag i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

²Da så de at steinen var veltet bort fra graven,

³og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu legeme.

⁴De visste ikke hva de skulle tro, men med ett stod det to menn hos dem i skinnende klær.

⁵Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men de to sa til dem: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?

⁶Han er ikke her, han er oppstått. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea:

⁷Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje dagen skal han oppstå.»

⁸Da husket de hans ord.

⁹Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.

¹⁰Det var Maria Magdalena, Johanna og Maria, Jakobs mor, som sammen med de andre kvinnene fortalte dette til apostlene.

¹¹Men de mente det hele var løst snakk og trodde dem ikke.

¹²Peter gikk ut og løp til graven, og da han bøyde seg inn i den, så han ikke annet enn linklærne. Han gikk da tilbake dit han bodde, og undret seg over det som hadde hendt.

¹³Samme dag var to disipler på vei til en landsby som heter Emmaus, seksti stadier fra Jerusalem, [35]

¹⁴og de samtalte om alt det som var skjedd.

¹⁵Mens de nå snakket sammen og drøftet dette, kom Jesus selv og slo følge med dem.

¹⁶Men det var noe som hindret dem i å se, så de ikke kjente ham igjen.

¹⁷Han sa da til dem: «Hva er det dere går og snakker så ivrig om?» De stanset og så bedrøvet opp,

¹⁸og den ene, som hette Kleopas, svarte: «Du må være den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som er hendt der i disse dager.»

¹⁹«Hva da?» spurte han. «Dette med Jesus fra Nasaret,» svarte de. «Han var en profet, mektig i ord og gjerning for Gud og hele folket.

²⁰Men våre overprester og rådsherrer utleverte ham og fikk ham dømt til døden og korsfestet ham.

²¹Og vi som hadde håpet at det var han som skulle utfri Israel! Men nå har det allerede gått tre dager siden dette hendte.

²²Likevel har noen kvinner som hører til hos oss, gjort oss forvirret. De gikk ut til graven tidlig i morges,

²³men de fant ikke hans legeme. De kom tilbake og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever.

²⁴Da gikk noen av våre til graven, og de fant det slik som kvinnene hadde sagt; men ham selv så de ikke.»

²⁵Da sa han til dem: «Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt!

²⁶Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?»

²⁷Deretter begynte han å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene.

²⁸De nærmet seg nå den landsbyen de skulle til, og han lot som han ville dra videre.

²⁹Men de bad ham inntrengende: «Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller.» Da gikk han med inn og ble hos dem.

³⁰Og mens han satt til bords med dem, tok han brødet, bad takkebønnen, brøt det og gav dem.

³¹Da ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen; men han ble usynlig for dem.

³²Da sa de til hverandre: «Brant ikke våre hjerter i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?»

³³Og de brøt opp med en gang og vendte tilbake til Jerusalem. De fant der de elleve og vennene deres samlet,

³⁴og disse sa: «Herren er virkelig oppstått og har vist seg for Simon.»

³⁵Selv fortalte de to om det som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.

³⁶Mens de talte om dette, stod Jesus midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»

³⁷De ble forskrekket og redde, for de trodde de så en ånd.

³⁸Men han sa til dem: «Hvorfor er dere forferdet, og hvorfor lar dere tvilen stige opp i dere?

³⁹Se på mine hender og mine føtter; det er meg. Ta på meg og se! En ånd har da ikke kjøtt og ben, som dere ser at jeg har.»

⁴⁰Dermed viste han dem sine hender og føtter.

⁴¹Men enda kunne de ikke tro for bare glede og undring. Da spurte han: «Har dere noe å spise?»

⁴²De gav ham et stykke stekt fisk,

⁴³og han tok det og spiste mens de så på.

⁴⁴Han sa til dem: «Det var dette jeg talte om da jeg ennå var sammen med dere og sa at alt måtte oppfylles som står skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i Salmene.»

⁴⁵Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skriftene,

⁴⁶og sa til dem: «Slik står det skrevet: Kristus skal lide og stå opp fra de døde tredje dag,

⁴⁷og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag; dere skal begynne i Jerusalem.

⁴⁸Dere er vitner om dette.

⁴⁹Jeg sender over dere det som min Far har lovt. Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye.»

⁵⁰Så førte han dem ut mot Betania, og han løftet sine hender og velsignet dem.

⁵¹Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen.

⁵²De falt på kne og tilbad ham og vendte så tilbake til Jerusalem i stor glede.

⁵³Siden var de stadig i templet og lovpriste Gud.