Read Norwegian 1978 Lukas 4 Bible Online

Lukas 4 - Norwegian 1978 bible

Lukas 4

¹Fylt av Den Hellige Ånd vendte Jesus tilbake fra Jordan, og drevet av Ånden ble han ført omkring i ødemarken,

²hvor han ble fristet av djevelen i førti dager. I denne tiden spiste han ingenting, og da de førti dagene var gått, var han sulten.

³Da sa djevelen til ham: «Er du Guds Sønn, så si til denne steinen at den skal bli til brød!»

⁴Men Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke bare av brød.»

⁵Da førte djevelen ham høyt opp og viste ham på et øyeblikk alle verdens riker

⁶og sa: «Jeg vil gi deg makten over alt dette og la deg få all denne herlighet. For det er gitt i min hånd, og jeg gir det til hvem jeg vil.

⁷Om du bare faller ned og tilber meg, skal alt være ditt.»

⁸Jesus svarte: «Det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og bare ham skal du tjene.»

⁹Så tok djevelen ham med til Jerusalem og stilte ham på det ytterste hjørne av tempelmuren og sa: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra.

¹⁰For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om å bevare deg.

¹¹Og: De skal bære deg på hendene, så du ikke støter foten ¬mot noen stein.»

¹²Men Jesus svarte: «Det er sagt: Du skal ikke sette Herren ¬din Gud på prøve.»

¹³Da djevelen var ferdig med å friste ham, holdt han seg borte fra ham for en tid.

¹⁴Så drog Jesus tilbake til Galilea, fylt av Åndens kraft. Ryktet om ham spredte seg over hele området.

¹⁵Han lærte folket i synagogene og fikk lovord av alle.

¹⁶Han kom også til Nasaret, hvor han var vokst opp, og på sabbaten gikk han inn i synagogen som han pleide. Da han reiste seg for å lese av Skriften,

¹⁷rakte de ham profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullen og fant det stedet der det står skrevet:

¹⁸Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg ¬til å forkynne et gledesbudskap for fattige. Han har sendt meg ¬for å kunngjøre at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri

¹⁹og rope ut et nådens år ¬fra Herren.

²⁰Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til tjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham.

²¹Han begynte da med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.»

²²Alle roste ham og undret seg over de herlige ord som kom fra hans munn. «Er ikke dette Josefs sønn?» spurte de.

²³Da sa Jesus til dem: «Dere vil sikkert minne meg om dette ordtaket: Lege, leg deg selv! Dere vil si: Vi har hørt om alt du har gjort i Kapernaum; gjør det samme her på ditt hjemsted!»

²⁴Og han la til: «Sannelig, jeg sier dere: Ingen profet blir godt mottatt på sitt hjemsted.

²⁵Ja, jeg sier dere som sant er: Det var mange enker i Israel den gang Elia levde, da himmelen var lukket i tre år og seks måneder og det ble en stor hungersnød i hele landet.

²⁶Likevel ble ikke Elia sendt til noen av dem, men bare til en enke i Sarepta i Sidons land.

²⁷Og det var mange spedalske i Israel på profeten Elisjas tid; men ingen av dem ble renset, bare syreren Na’aman.»

²⁸Da ble de rasende, alle som var i synagogen og hørte dette.

²⁹De reiste seg og drev ham ut av byen, ut mot et stup, ned fra fjellet der byen deres lå, for å styrte ham utfor.

³⁰Men han gikk midt gjennom flokken og drog bort.

³¹Jesus tok veien ned til Kapernaum, en by i Galilea, og lærte folket der på sabbaten.

³²De var slått av undring over hans lære, for han talte med myndighet.

³³I synagogen var det en mann som var besatt av en uren ånd. Han satte i å rope:

³⁴«Hva har du med oss å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige!»

³⁵Men Jesus talte strengt til ånden og sa: «Ti stille, og far ut av ham!» Den onde ånd rev mannen over ende midt iblant dem og fór ut av ham, men uten at han ble skadet.

³⁶Da ble de alle grepet av forferdelse, og de sa til hverandre: «Hva er dette for slags tale? Med makt og myndighet befaler han de urene ånder, og de farer ut.»

³⁷Og ryktet om ham spredte seg overalt i omegnen.

³⁸Fra synagogen gikk Jesus hjem til Simon. Her lå Simons svigermor syk med høy feber, og de bad Jesus hjelpe henne.

³⁹Han gikk da bort til henne og truet feberen, så den slapp henne. Straks stod hun opp og stelte for dem.

⁴⁰Ved solnedgang kom alle til ham med sine syke som hadde mange slags plager. Han la hendene på hver enkelt av dem og helbredet dem.

⁴¹Mange ble befridd for onde ånder som skrek og ropte: «Du er Guds Sønn!» Men han bød dem strengt å tie, for de visste at han var Messias.

⁴²Da det ble morgen neste dag, drog han ut av byen til et ensomt sted. Folk begynte å lete etter ham, og da de kom dit hvor han var, forsøkte de å holde ham tilbake, så han ikke skulle gå fra dem.

⁴³Men han sa: «Også i de andre byene må jeg forkynne det glade budskap om Guds rike. Det er det jeg er utsendt for.»

⁴⁴Og han fortsatte med å forkynne i synagogene i Jødeland.