Read Norwegian 1978 Lukas 7 Bible Online

Lukas 7 - Norwegian 1978 bible

Lukas 7

¹Da Jesus hadde holdt hele denne talen til folket, gikk han inn i Kapernaum.

²En offiser der i byen hadde en tjener som var så syk at det stod om livet. Han satte stor pris på denne tjeneren.

³Da han fikk høre om Jesus, sendte han noen jøder som var medlemmer av byrådet, til ham for å be ham komme og redde tjenerens liv.

⁴De kom til Jesus og bad ham inntrengende om det. «Han er vel verd at du gjør dette for ham,» sa de,

⁵«for han er en venn av vårt folk, og det er han som har bygd synagogen for oss.»

⁶Jesus gikk da med dem. Men da han nærmet seg huset, sendte offiseren noen av sine venner til ham med bud: «Herre, gjør deg ikke mer bry! Jeg er ikke verdig til at du kommer inn i mitt hus

⁷— derfor våget jeg heller ikke selv å komme til deg. Men si bare et ord, så vil gutten bli frisk.

⁸For jeg står selv under kommando, men har også soldater under meg. Sier jeg til en av dem: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det.»

⁹Jesus undret seg da han hørte dette, og han vendte seg til mengden som fulgte ham og sa: «Det sier jeg dere: Ikke engang i Israel har jeg funnet en slik tro.»

¹⁰Og da utsendingene kom tilbake til huset, fant de tjeneren frisk.

¹¹Kort tid etter gav Jesus seg på vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde drog sammen med ham.

¹²Som han nå nærmet seg byporten, ble en død båret ut for å begraves. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Sammen med henne kom et stort følge fra byen.

¹³Da Herren fikk se enken, ble han fylt av medlidenhet med henne og sa: «Gråt ikke!»

¹⁴Så gikk han bort og la hånden på båren. De som bar den, stanset, og han sa: «Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!»

¹⁵Da satte den døde seg opp og begynte å tale, og Jesus gav ham til hans mor.

¹⁶Alle ble da grepet av ærefrykt, og de priste Gud. «En stor profet er oppreist blant oss,» sa de, «og Gud har gjestet sitt folk.»

¹⁷Og ryktet om dette kom ut i hele Jødeland og områdene omkring.

¹⁸Alt dette fikk også Johannes høre om gjennom sine disipler. Da kalte han to av dem til seg

¹⁹og sendte dem til Herren for å spørre: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?»

²⁰Mennene kom da til ham og sa: «Døperen Johannes har sendt oss til deg og spør: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?»

²¹Nettopp da helbredet Jesus mange for sykdommer og plager og onde ånder og gav mange blinde synet tilbake.

²²Og han svarte: «Gå og fortell Johannes hva dere har sett og hørt: Blinde ser, lamme går, spedalske renses, døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige;

²³og salig er den som ikke tar anstøt av meg.»

²⁴Da sendebudene fra Johannes var gått, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: «Hvorfor drog dere ut i ødemarken? For å se et siv som svaier i vinden?

²⁵Nei! Hvorfor gikk dere dit ut? For å se en mann kledd i fine klær? De som går i fine klær og lever i overflod, bor i slott.

²⁶Hva gikk dere da ut for å se? En profet? Ja, jeg sier dere: Mer enn en profet!

²⁷Det er om ham dette er skrevet: Se, jeg sender min budbærer ¬foran deg, han skal rydde veien ¬for deg.

²⁸Jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, er ingen større enn Johannes. Men selv den minste i Guds rike er større enn han.

²⁹Hele folket hørte på Johannes, også tollerne, og de gav Gud rett og lot seg døpe av Johannes.

³⁰Men fariseerne og de lovkyndige lot seg ikke døpe av ham og viste Guds plan fra seg.

³¹Menneskene i denne slekt, hva skal jeg sammenligne dem med? Hvem ligner de?

³²De ligner barn som sitter på torget og roper til hverandre: Vi spilte på fløyte for dere, men dere ville ikke danse. Vi sang sørgesanger, men dere ville ikke gråte.

³³For døperen Johannes er kommet; han spiser ikke brød og drikker ikke vin, og dere sier: Han er besatt.

³⁴Menneskesønnen er kommet; han både spiser og drikker, og dere sier: Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere!

³⁵Men Visdommen har fått rett, det bekrefter alle dens disipler.»

³⁶En av fariseerne innbød Jesus til å spise hos seg, og han kom hjem til ham og tok plass ved bordet.

³⁷Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus var gjest hos fariseeren, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve.

³⁸Hun stilte seg bak Jesus ved føttene hans og gråt. Da begynte hun å væte føttene hans med tårene, og hun tørket dem med håret sitt, kysset dem og salvet dem med salven.

³⁹Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, tenkte han med seg selv: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.»

⁴⁰Da tok Jesus til orde. «Simon,» sa han til fariseeren, «jeg har noe å si deg.» «Si det, mester,» svarte han.

⁴¹Jesus sa: «To menn hadde gjeld hos en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.

⁴²Men da de ikke hadde noe å betale med, ettergav han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da holde mest av ham?»

⁴³Simon svarte: «Den han ettergav mest, tenker jeg.» «Du har rett,» sa Jesus.

⁴⁴Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Da jeg kom inn i ditt hus, gav du meg ikke vann til føttene, men hun vætte dem med sine tårer og tørket dem med sitt hår.

⁴⁵Du gav meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse mine føtter.

⁴⁶Du salvet ikke mitt hode med olje, men hun salvet mine føtter med den fineste salve.

⁴⁷Derfor sier jeg deg: Hun har fått sine mange synder tilgitt, derfor viser hun så stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.» [12]

⁴⁸Så sa han til kvinnen: «Dine synder er tilgitt.»

⁴⁹Da begynte de andre gjestene å spørre seg selv: «Hva er dette for en, som til og med tilgir synder?»

⁵⁰Men Jesus sa til kvinnen: «Din tro har frelst deg. Gå bort med fred!»