Read Norwegian 1978 5. Mosebok 18 Bible Online

5. Mosebok 18 - Norwegian 1978 bible

5. Mosebok 18

¹Ingen av levittprestene, ingen av Levis stamme, skal ha arv og del sammen med de andre israelittene. De skal leve av Herrens ildoffer og det som hører ham til.

²Men noen arv sammen med sine brødre skal de ikke ha. Herren er deres arv, som han har lovt dem.

³Dette skal prestene ha rett til hos folket: De som bærer fram slaktoffer, enten det er okse eller sau, skal gi presten bogen, kjevene og vommen.

⁴Førstegrøden av ditt korn, din vin og din olje og den første ullen av sauene dine skal du også gi ham.

⁵For Herren din Gud har utvalgt Levi blant alle dine stammer, for at han og hans sønner til alle tider skal stå og gjøre tjeneste i Herrens navn.

⁶Når en levitt drar bort fra en av byene i Israel hvor han holder til, kan han, hvis han har lyst, komme til det stedet Herren velger ut.

⁷Der kan han gjøre tjeneste i Herren sin Guds navn, likesom alle brødrene hans, levittene, som står der for Herrens åsyn.

⁸De skal få like stor del å leve av, bortsett fra det enhver kan få ved å selge sin fedrearv.

⁹Når du kommer til det landet Herren din Gud gir deg, skal du ikke ta etter all den styggedom som folkene der driver med.

¹⁰Hos deg må det ikke finnes noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden, ingen som tar varsler, ingen tegntyder, spåmann eller trollmann.

¹¹Ingen må drive med besvergelser, spørre gjenferd og spådomsånder til råds eller søke råd hos de døde.

¹²For alle som gjør slikt, har Herren avsky for, og det er på grunn av slik styggedom Herren din Gud driver folkene bort fra deg.

¹³Helhjertet skal du være i forholdet til Herren din Gud.

¹⁴Disse folkene som du skal drive ut, hører på tegntydere og spåmenn. Men deg har Herren din Gud ikke gitt lov til slikt.

¹⁵Av ditt eget folk, av dine landsmenn, vil Herren din Gud la det fremstå blant dere en profet som meg. Ham skal dere høre på. [20]

¹⁶Det var dette du bad Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet der. Du sa: «Jeg kan ikke lenger høre på Herren min Guds røst, og denne veldige ilden kan jeg ikke lenger se på; for da må jeg dø.»

¹⁷Da sa Herren til meg: De har rett i det de sier.

¹⁸Av deres landsmenn vil jeg la det fremstå en profet som deg iblant dem. Jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg byr ham.

¹⁹Den som ikke hører på de ord han taler i mitt navn, ham vil jeg kreve til regnskap.

²⁰Men våger en profet å tale noe i mitt navn som jeg ikke har befalt ham, eller taler han i andre guders navn, da skal den profeten dø.

²¹Dersom du tenker med deg selv: «Hvordan kan vi vite om et ord kommer fra Herren?» — da skal du huske:

²²Når en profet taler i Herrens navn, og det han sier, ikke skjer og ikke går i oppfyllelse, da er det ikke et ord fra Herren. Det er profeten selv som har vært frekk nok til å tale, og da skal du ikke være redd for ham.