Read Norwegian 1978 5. Mosebok 2 Bible Online

5. Mosebok 2 - Norwegian 1978 bible

5. Mosebok 2

¹Siden brøt vi opp og tok veien ut i ørkenen, i retning av Sivsjøen, slik som Herren hadde sagt meg. I lang tid vandret vi omkring Se’ir-fjellene.

²Da sa Herren til meg:

³«Dere har vandret lenge nok omkring disse fjellene. Ta nå veien nordover!

⁴Du skal gi folket denne befaling: Når dere drar fram gjennom Se’ir, det landet som deres frender, Esau-sønnene, bor i, kommer de til å bli redde for dere. Men dere skal vokte dere vel

⁵for å angripe dem. Jeg vil ikke gi dere så mye som en fotsbredd av deres land, for jeg har latt Esau få Se’ir-fjellene til eiendom.

⁶Den maten dere trenger, skal dere kjøpe av dem for penger, og drikkevannet skal dere også betale for.

⁷Herren din Gud har jo velsignet deg i alt du har foretatt deg. Han har sørget for deg på vandringen gjennom den store ørkenen. I førti år har Herren din Gud vært med deg, og du har ikke manglet noen ting.»

⁸Så drog vi videre, bort fra våre frender, Esau-sønnene, som bor i Se’ir. Vi tok av fra veien over Araba-sletten, som kommer fra Eilat og Esjon-Geber, og drog i en annen retning, etter veien til Moab-ødemarken. [5]

⁹Da sa Herren til meg: «Du skal ikke gå til kamp mot moabittene og ikke angripe dem. Jeg vil ikke la deg få noe av deres land, for Ar har jeg gitt Lots sønner til eiendom. —

¹⁰Før i tiden bodde emittene der, et stort og tallrikt folk; de var høye av vekst likesom anakittene.

¹¹Også de regnes som refaitter, likesom anakittene, men moabittene kaller dem emitter.

¹²I Se’ir bodde det før i tiden horitter. Men Esau-sønnene drev dem bort. De utryddet dem og bosatte seg der i deres sted, slik israelittene gjorde i sitt land, som Herren gav dem til eiendom. —

¹³Bryt nå opp og gå over Sered-bekken!» Og vi gikk over Sered-bekken. [6]

¹⁴Det var gått trettiåtte år fra vi forlot Kadesj-Barnea, til vi gikk over Sered-bekken. Da var hele det gamle slektledd av våpenføre menn i leiren utdødd, slik Herren hadde sverget at det skulle gå dem.

¹⁵Herrens hånd var vendt mot dem, og han utryddet dem av leiren til siste mann.

¹⁶Da alle de våpenføre menn i folket var døde,

¹⁷talte Herren til meg og sa:

¹⁸«Når du i dag drar gjennom Moab-landet, gjennom Ar,

¹⁹og kommer bort imot ammonittenes land, da skal du ikke gå til kamp mot dem og ikke angripe dem. Jeg vil ikke la deg få noe av ammonittenes land, for det har jeg gitt Lots sønner til eiendom.»

²⁰Også dette regnes som et refaitt-land. Det bodde refaitter der før i tiden; ammonittene kaller dem samsummitter.

²¹De var et stort og tallrikt folk og høye av vekst likesom anakittene. Men Herren utryddet dem for ammonittene. De drev dem bort og bosatte seg i deres land.

²²Det samme hadde han gjort for Esau-sønnene, som bor i Se’ir, da han utryddet horittene for dem. Esau-sønnene drev dem bort og bosatte seg i deres land, og der har de bodd til denne dag.

²³Likedan gikk det med avittene, som bodde i landsbyene helt til Gasa. Kaftorerne, som kom fra Kaftor, utryddet dem og bosatte seg i deres land.

²⁴«Bryt nå opp, dra av sted og gå over Arnon-elven! Se, jeg gir amoritten Sihon, kongen i Hesjbon, og landet hans i dine hender. Ta fatt på erobringen og gå til kamp mot ham!

²⁵Fra i dag av vil jeg la redsel og frykt for deg komme over alle folk under himmelen. Bare de hører om deg, skal de skjelve av skrekk for deg.»

²⁶Fra Kedemot-ørkenen sendte jeg menn til Sihon, kongen i Hesjbon, med tilbud om fred. Jeg sa:

²⁷«La meg få dra gjennom landet ditt! Jeg skal holde meg på veien og ikke vike av til høyre eller venstre.

²⁸Den maten jeg trenger, skal jeg kjøpe av deg for penger, og drikkevannet du gir meg, skal jeg betale for. Jeg vil bare gå til fots gjennom landet

²⁹— slik som Esau-sønnene i Se’ir og moabittene i Ar gav meg lov til — så jeg kan gå over Jordan, inn i det landet som Herren vår Gud vil gi oss.»

³⁰Men Sihon, kongen i Hesjbon, ville ikke la oss dra igjennom landet sitt. For Herren vår Gud hadde gjort ham stridlynt og hardhjertet for å gi ham i dine hender, slik det nå har skjedd.

³¹Herren sa til meg: «Se, nå overgir jeg Sihon og hans land til deg. Ta fatt på erobringen, så du kan legge landet under deg.»

³²Sihon kom ut til Jahas med hele sin hær for å kjempe mot oss.

³³Men Herren vår Gud overgav ham til oss, og vi slo både ham og hans sønner og hele hans hær.

³⁴Vi inntok den gang alle hans byer og slo hver by med bann, både menn, kvinner og barn. Vi lot ingen bli tilbake eller slippe unna.

³⁵Bare buskapen tok vi som bytte sammen med hærfanget fra byene vi hadde inntatt.

³⁶Fra Aroer, som ligger ut mot Arnon-dalen, og fra byen nede i dalen helt opp til Gilead fantes det ikke en eneste by med murer som var for høye for oss. Herren vår Gud overgav dem alle til oss.

³⁷Bare ammonittenes land lot du være i fred, både landet langs Jabbok-elven og byene oppe i fjellet, alt det som Herren vår Gud hadde forbudt oss å ta.