Read Norwegian 1978 5. Mosebok 29 Bible Online

5. Mosebok 29 - Norwegian 1978 bible

5. Mosebok 29

¹Dette er ordene om den pakt som Herren bød Moses å slutte med israelittene i Moab, i tillegg til den pakt han hadde sluttet med dem ved Horeb.

²Moses kalte hele Israel sammen og sa til dem: Dere har sett alt det Herren gjorde like for øynene på dere i Egypt, med farao og alle hans tjenere og hele hans land.

³Med egne øyne så du de svære plagene, de store tegn og under.

⁴Men til denne dag har Herren ikke gitt dere et sinn som forstår, øyne som ser, og ører som hører.

⁵Han førte dere i ørkenen i førti år. Klærne deres ble ikke utslitt på kroppen, og skoene ble ikke utgått, så de falt av føttene.

⁶Dere spiste ikke brød og drakk ikke vin eller sterk drikk, for han ville at dere skulle skjønne at han er Herren deres Gud.

⁷Da dere kom til dette sted, drog Sihon, kongen i Hesjbon, og Og, kongen i Basan, ut til strid mot oss, men vi slo dem.

⁸Vi tok deres land og lot Rubens og Gads stamme og halvparten av Manasses stamme få det til odel og eie.

⁹Gi derfor akt på budene i denne pakten, og lev etter dem. Da skal dere ha lykke med dere i alt dere gjør.

¹⁰I dag står dere alle for Herren deres Guds åsyn, stammehøvdingene, de eldste, tilsynsmennene og hver mann i Israel,

¹¹barna, kvinnene og innflytterne som holder til i din leir, de som hogger ved og de som bærer vann for deg.

¹²Nå skal du tre inn i pakten med Herren din Gud og det edsforbundet som Herren din Gud slutter med deg i dag.

¹³Og han vil i dag gjøre deg til sitt folk, og selv vil han være din Gud, slik som han tilsa deg og med ed lovte dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.

¹⁴Det er ikke bare med dere jeg slutter denne pakten og inngår dette edsforbundet,

¹⁵men også med dem som står her sammen med oss i dag for Herren vår Guds åsyn, og med dem som ennå ikke er her sammen med oss.

¹⁶Dere vet jo selv at vi bodde i Egypt, og at vi drog fram igjennom landene til de folkene dere måtte dra forbi.

¹⁷Dere så deres avskyelige gudebilder, avgudene av stokk og stein, av sølv og gull, som de har.

¹⁸La det da ikke finnes blant dere noen mann eller kvinne, noen ætt eller stamme som i dag vender sitt sinn bort fra Herren vår Gud, så de går bort og dyrker de guder som disse folkeslagene har. La det ikke finnes hos dere noen rot som det skyter giftplanter og malurt opp fra.

¹⁹Ingen må, når han hører budene i dette edsforbundet, prise seg lykkelig og si: «Meg går det nok godt selv om jeg følger mitt harde hjerte.» Da ødelegger han både det vannrike og det tørre land.

²⁰Herren vil slett ikke tilgi en slik mann, men Herrens vrede og nidkjærhet flammer opp mot ham. Alle de forbannelser som er nevnt i denne boken, skal komme over ham, og Herren vil utslette hans navn under himmelen.

²¹Herren skal skille ham ut fra alle Israels stammer, og det skal bli til ulykke for ham, slik det er sagt i alle de paktens forbannelser som er skrevet i denne lovboken.

²²Når kommende slekter, barna som vokser opp etter dere, og fremmede som kommer fra fjerne land, får se de plagene som har rammet dette landet, og de sykdommene som Herren har sendt over det,

²³— med svovel og salt er hele landet avsvidd, så en ikke kan så og få det til å gro, og ikke et strå kan vokse der, en ødeleggelse som da Herren i sin vrede og harme gjorde ende på Sodoma og Gomorra, Adma og Sebojim — [37]

²⁴da skal både de selv og de andre folkeslag spørre: «Hvorfor har Herren handlet slik med dette landet? Hvorfor flammer hans vrede så veldig?»

²⁵Og de skal få til svar: Fordi de sviktet den pakt som Herren, deres fedres Gud, sluttet med dem da han førte dem ut av Egypt.

²⁶De gikk bort og dyrket andre guder, bøyde seg og tilbad dem, guder som de ikke kjente, og som Herren ikke hadde gitt dem lov til å dyrke.

²⁷Derfor flammet Herrens vrede opp mot dette landet, så han førte over det all den forbannelse som det er skrevet om i denne boken.

²⁸Herren rykket dem opp av deres jord i sin vrede, harme og store uvilje, og kastet dem bort til et annet land, og der har de vært til denne dag.

²⁹Det som er skjult, hører Herren vår Gud til; men det som er åpenbart, gjelder for oss og våre barn til evig tid, for at vi kan holde alle budene i denne loven.