Read Norwegian 1978 Johannes 11 Bible Online

Johannes 11 - Norwegian 1978 bible

Johannes 11

¹En mann som hette Lasarus, var blitt syk. Han var fra Betania, den byen der Maria og hennes søster Marta bodde.

²Det var Maria som salvet Herren med fin salve og tørket føttene hans med sitt hår. Lasarus som ble syk, var hennes bror.

³Søstrene sendte bud til Jesus og sa: «Herre, han som du er så glad i, er syk.»

⁴Da Jesus fikk høre det, sa han: «Denne sykdommen betyr ikke døden. Den er til Guds ære; den skal vise Guds Sønns herlighet.»

⁵Jesus holdt meget av Marta og hennes søster og broren Lasarus.

⁶Da han hadde fått høre at Lasarus var syk, ble han enda to dager der han var.

⁷Deretter sa han til disiplene: «La oss dra tilbake til Judea.»

⁸«Rabbi, nylig prøvde jødene å steine deg, og nå drar du dit igjen?» sa disiplene.

⁹Jesus svarte: «Har ikke dagen tolv timer? Den som vandrer om dagen, snubler ikke, for han ser lyset i denne verden.

¹⁰Men den som vandrer om natten, han snubler, fordi han ikke har lys i seg.»

¹¹Da han hadde sagt dette, sa han til dem: «Vår venn Lasarus er sovnet inn, men jeg skal gå og vekke ham.»

¹²Da sa disiplene: «Herre, hvis han er sovnet, blir han nok frisk.»

¹³Jesus mente at han var død, men de trodde han talte om vanlig søvn.

¹⁴Da sa Jesus rett ut: «Lasarus er død.

¹⁵Og for deres skyld er jeg glad for at jeg ikke var der, så dere kan tro. Men la oss gå til ham.»

¹⁶Tomas, han som ble kalt Tvillingen, sa da til de andre disiplene: «Også vi går med, så vi kan dø sammen med ham.»

¹⁷Da Jesus kom fram, fikk han vite at Lasarus alt hadde ligget fire dager i graven.

¹⁸Betania ligger like ved Jerusalem, omtrent femten stadier fra byen,

¹⁹og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over broren.

²⁰Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte ham; Maria ble sittende hjemme.

²¹Marta sa til Jesus: «Herre, hadde du vært her, var min bror ikke død.

²²Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil han gi deg.»

²³«Din bror skal stå opp,» sier Jesus.

²⁴«Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag,» sier Marta.

²⁵Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal leve om han enn dør.

²⁶Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?»

²⁷«Ja, Herre,» sier hun, «jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.»

²⁸Da hun hadde sagt dette, gikk hun og kalte i all stillhet på sin søster Maria og sa til henne: «Mesteren er her og spør etter deg.»

²⁹Da Maria hørte det, stod hun straks opp og gikk ut til ham.

³⁰Jesus var ennå ikke kommet inn i byen, men var der Marta hadde møtt ham.

³¹Jødene som var hjemme hos Maria for å trøste henne, så at hun brått reiste seg og gikk ut, og de fulgte etter, fordi de trodde at hun ville gå til graven for å gråte der.

³²Da nå Maria kom dit Jesus var, og fikk se ham, kastet hun seg ned for hans føtter og sa: «Herre, hadde du vært her, var min bror ikke død.»

³³Da Jesus så at både hun og alle jødene som fulgte henne, gråt, ble han opprørt og rystet,

³⁴og han sa: «Hvor har dere lagt ham?» «Herre, kom og se,» sa de.

³⁵Jesus gråt.

³⁶«Se, hvor han holdt av ham,» sa jødene.

³⁷Men noen av dem sa: «Kunne ikke han som har åpnet øynene på den blinde, også gjort at denne mannen ikke var død?»

³⁸Jesus ble igjen opprørt og gikk bort til graven. Det var en hule, og en stein var lagt foran den.

³⁹Jesus sier: «Ta steinen bort!» «Herre,» sier Marta, den dødes søster, «det lukter alt av ham; han har jo ligget i graven i fire dager.»

⁴⁰Jesus sier til henne: «Sa jeg deg ikke at hvis du tror, skal du se Guds herlighet?»

⁴¹Så tok de bort steinen. Og Jesus løftet blikket mot himmelen og sa: «Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg.

⁴²Jeg visste at du alltid hører meg. Men jeg sier dette for folkets skyld som står omkring, så de skal tro at du har sendt meg.»

⁴³Så ropte han med høy røst: «Lasarus, kom ut!»

⁴⁴Da kom den døde ut, med liksvøp rundt hender og føtter og med et klede bundet over ansiktet. «Løs ham, og la ham gå,» sa Jesus.

⁴⁵Mange av jødene som var kommet til Maria og hadde sett det Jesus gjorde, kom til tro på ham.

⁴⁶Men noen gikk til fariseerne og fortalte hva han hadde gjort.

⁴⁷Da kalte overprestene og fariseerne Rådet sammen, og de sa: «Hva skal vi gjøre? Denne mannen gjør mange tegn.

⁴⁸Lar vi ham holde på slik, vil snart alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både det hellige sted og folket vårt.»

⁴⁹En av dem, Kaifas, han som var øversteprest det året, sa da: «Dere skjønner ingen ting.

⁵⁰Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket enn at hele folket går til grunne.»

⁵¹Dette sa han ikke av seg selv, men da han var øversteprest det året, talte han profetisk om at Jesus skulle dø for folket.

⁵²Ja, han skulle ikke bare dø for folket; han skulle også samle til ett de Guds barn som er spredt omkring.

⁵³Fra denne dagen la de planer om å drepe ham.

⁵⁴Derfor gikk ikke Jesus åpenlyst omkring blant jødene, men drog vekk derfra ut til landet i nærheten av ødemarken, til en by som heter Efraim. Der ble han nå sammen med sine disipler.

⁵⁵Det var like før jødenes påskefest, og mange drog fra landet opp til Jerusalem før høytiden for å rense seg. [15]

⁵⁶De lette etter Jesus og sa til hverandre mens de stod der på tempelplassen: «Hva tror dere? Kommer han ikke til festen?»

⁵⁷Overprestene og fariseerne hadde gitt påbud om at den som fikk vite hvor han var, skulle melde fra, så de kunne gripe ham.