Read Norwegian 1978 Johannes 12 Bible Online

Johannes 12 - Norwegian 1978 bible

Johannes 12

¹Seks dager før påske kom Jesus til Betania der Lasarus bodde, han som Jesus hadde vakt opp fra de døde.

²Der ble det holdt et gjestebud for ham. Marta vartet opp, og Lasarus satt med til bords.

³Da kom Maria med et pund ekte, kostbar nardussalve, og med den salvet hun Jesu føtter og tørket dem med sitt hår. Hele huset ble fylt av duften.

⁴Da sa Judas Iskariot, en av disiplene, han som siden forrådte ham:

⁵«Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?»

⁶Dette sa han ikke fordi han hadde omsorg for de fattige, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde kassen, og han pleide å ta av det som ble lagt i den.

⁷Men Jesus sa: «La henne være! Hun har gjemt salven til den dag jeg skal begraves.

⁸De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.»

⁹Det ble kjent i den store mengden av jøder som var samlet, at Jesus var i Betania. Nå kom de dit, ikke bare for hans skyld, men også for å se Lasarus som han hadde vakt opp fra de døde.

¹⁰Da la overprestene opp planer om å drepe Lasarus også,

¹¹for mange av jødene drog dit for hans skyld og kom til tro på Jesus.

¹²Dagen etter ble det kjent i den store folkemengden som var kommet til festen, at Jesus var på vei inn i Jerusalem.

¹³Da tok de palmegrener og gikk ham i møte, og de ropte: Hosianna! Velsignet være han ¬som kommer, ¬i Herrens navn, han som er Israels konge!

¹⁴Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet:

¹⁵Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, ridende på en eselfole.

¹⁶Dette skjønte ikke disiplene den gang, men da Jesus hadde fått del i herligheten, husket de at dette stod skrevet om ham, og at de hadde hilst ham slik.

¹⁷Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vakte ham opp fra de døde, vitnet om det de hadde sett.

¹⁸Når folk drog ut for å møte ham, var det også fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette tegnet.

¹⁹Men fariseerne sa til hverandre: «Der ser dere at ingen ting nytter. All verden renner etter ham.»

²⁰Blant dem som var kommet til Jerusalem for å tilbe under høytiden, var det noen grekere. [16]

²¹De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne møte Jesus.»

²²Filip kom og fortalte det til Andreas, og Andreas og Filip gikk så og sa det til Jesus.

²³Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli forherliget.

²⁴Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.

²⁵Den som elsker sitt liv, skal miste det, og den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv.

²⁶Om noen vil tjene meg, må han følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være. Den som tjener meg, skal få ære av Faderen.

²⁷Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne stunden? Nei, til denne stund skulle jeg komme.

²⁸Far, la ditt navn bli forherliget!» Da lød det en røst fra himmelen: «Jeg har forherliget det, og skal igjen forherlige det.»

²⁹Mengden som stod omkring og hørte dette, sa at det hadde tordnet. Andre sa: «Det var en engel som talte til ham.»

³⁰Da sa Jesus til dem: «Denne røsten lød ikke for min skyld, men for deres.

³¹Nå felles dommen over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut.

³²Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.» [17]

³³Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle få.

³⁴Noen i mengden sa da: «Vi har hørt at det står i loven at Messias skal leve for alltid. Hvordan kan du da si at Menneskesønnen skal bli løftet opp? Hvem er denne Menneskesønnen?»

³⁵Jesus svarte: «Ennå en liten stund er lyset hos dere. Dere må vandre mens dere ennå har lyset, så ikke mørket faller over dere. Den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen.

³⁶Tro på lyset mens dere ennå har lyset, så dere kan bli lysets barn.» Da Jesus hadde sagt dette, gikk han fra dem og skjulte seg for dem.

³⁷Enda han hadde gjort så mange tegn for øynene på dem, trodde de ikke på ham.

³⁸For dette ordet av profeten Jesaja skulle oppfylles: Herre, hvem trodde ¬vårt budskap, for hvem ble Herrens makt ¬åpenbart?

³⁹Derfor kunne de ikke tro, for Jesaja har også sagt:

⁴⁰Han har blindet deres øyne og forherdet deres hjerte, for at de ikke skal se ¬med øynene og forstå med hjertet og vende om, ¬så jeg får lege dem.

⁴¹Dette sa Jesaja fordi han så Jesu herlighet og talte om ham.

⁴²Likevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene. Men på grunn av fariseerne bekjente de det ikke, for at de ikke skulle bli utstøtt av synagogen.

⁴³De ville heller ha ære av mennesker enn ære av Gud.

⁴⁴Men Jesus ropte ut: «Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg.

⁴⁵Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg.

⁴⁶Jeg er kommet som lys til verden, for at den som tror på meg, ikke skal bli i mørket.

⁴⁷Den som hører mine ord og ikke tar vare på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden.

⁴⁸Den som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har likevel en dommer: Det ord jeg har talt, skal dømme ham på den siste dag.

⁴⁹For jeg har ikke talt ut fra meg selv, men Faderen som har sendt meg, han har gitt meg befaling om hva jeg skal si og tale.

⁵⁰Og jeg vet at det han vil med sin befaling, er evig liv. Det jeg taler, taler jeg slik Faderen har sagt meg.»